Vi har spurt Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, hvordan de vurderer risikoen for klimarelaterte hendelser som flom og ekstremvær, og hvordan dette påvirker deres forsikringsprodukter.
Hvordan vurderer Gjensidige risikoen for klimarelaterte hendelser som flom og ekstremvær, og hvordan påvirker dette deres forsikringsprodukter?
Risikoen for klimarelaterte skader er allerede økende, og den vil fortsette å øke gjennom hele århundret. I Norge vil vi særlig se en økning i vannskader som følge av flom og styrtregn. Ekstremværet Hans i fjor er et godt eksempel. Det var en kombinasjon av styrtregn og flom, og en av de dyreste naturskadehendelsene i Norge noensinne. Avhengig av hvilke skader man regner med kan kostnadene summeres til «over to», «over tre» eller «over fire» milliarder kroner. Ekstremvær som Hans vil fortsatt være uvanlig, og opptre sjeldent, men ikke like sjeldent som før. I tillegg til de kostnadene som kan tallfestes, har uværet skapt mye utrygghet, ubehag og bryderi for dem som ble rammet. Mange har ennå ikke fått reparert sine boliger, på grunn av mangel på håndverkere eller uklarheter om hvorvidt eiendommen er trygg nok til at reparasjon vil bli tillatt.
En opplagt konsekvens er at prisen på forsikring vil gå opp, for å reflektere økte skadekostnader. Dette kan motvirkes gjennom mer og bedre skadeforebygging. Vi oppmuntrer også til å bygge mer klimarobust gjennom nye vilkår i vår forsikringer. Alle våre forsikringer for boliger og næringsbygg har nå klimatilpasningsegenskaper som gjør at de kan kalles bærekraftige i henhold til EUs såkalte taksonomi. Men vi må erkjenne at det vil ta veldig lang tid før dette får noen innvirkning på bygningsmassen. Vi driver opplysning og rådgivning i forbindelse med værhendelser for å bidra til forebygging og begrensning av skadeomfang. Vi har også lagt ned et stort arbeid i å modellere fremtidig skadeutvikling for å kunne vurdere risiko mer presist, og dette vil etter hvert gi mulighet for enda mer presise råd om skadeforebyggende tiltak.
Hvordan ser dere på utviklingen i skadeutbetalinger relatert til klimaendringer de siste årene? Har dere sett en økning, og i så fall, hvor mye?
Skadeutbetalingene som følge av værhendelser varierer veldig fra år til år, men den langsiktige trenden er klart økende. Det er ingen tvil om at været er blitt villere og våtere, og at dette fører til økte skadeutbetalinger. Vi har særlig sett en økning i hyppigheten av styrtregn, som kan føre til veldig store skader på kort tid når regnet treffer områder med tett bebyggelse. De samfunnsøkonomiske kostnadene, som også inkluderer skader som ikke er forsikret, er anslått til 5,5 milliarder kroner i året nå, og dette kan øke til 19 milliarder i året mot slutten av århundret.
Har dere beregninger på hvor mye penger som kunne vært spart ved å investere i forebyggende klimatilpasningstiltak i stedet for å dekke kostnadene ved klimaskader?
Det finnes ikke noen samlet oversikt over hvor mye vi kan spare, men det er påvist at verdien av flomsikring, skredsikring og lignende i mange tilfeller vil være mer enn dobbelt så stor som kostnaden. Det betyr at det er et stort potensial for lønnsomme tiltak. Over tid vil de samfunnsøkonomiske besparelsene ved gode tiltak kunne spare oss for mange milliarder kroner. I tillegg vil de skape økt trygghet, som har en stor verdi selv om det ikke kan settes en pengeverdi på trygghet.
Det er også viktig å påpeke at det ikke bare er behov for store tiltak i statlig eller kommunal regi. Hver enkelt må også gjøre sin egen eiendom mest mulig klimarobust, ikke minst ved å sørge for godt vedlikehold.
