Hvert år går det mer enn 10 000 trailere med gods mellom Herøya og Larvik og like mange mellom Herøya og Brevik. Nå arbeides det med å etablere godstogforbindelser som kan redusere trailertrafikken.
Allerede før Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett fylke arbeidet man med en plan for å håndtere godstransporten i Larvik og Grenland på en bedre måte ved å benytte tog. Tanken var å ruste opp det eksisterende jernbanesporet til Brevik, bygge nytt jernbanespor til Larvik Havn og å ta i bruk igjen den gamle nedlagte jernbaneterminalen som ligger midt inne i industriområdet på Herøya.
– Etter hvert har det utkrystallisert seg et prosjekt der vi ser på hvordan vi kan samordne aktivitetene i Larvik, Brevik og etter hvert også Herøya til ett godstogsystem. Blant annet ble det tatt høyde for at det kanskje ikke ville være nok gods i hver havn separat, men hvis vi samlet godset kunne det kanskje bli en fornuftig utnyttelse av jernbanen, sier Petter Ellefsen som er spesialrådgiver for Vekst i Grenland og prosjektleder for Godskonsept Vestfold og Telemark.
Petter Ellefsen
Spesialrådgiver for Vekst i Grenland og prosjektleder for Godskonsept Vestfold og Telemark
I konseptet ser man for seg at tog fra Larvik, Brevik og eventuelt også Herøya kan skjøtes sammen ved Menstad utenfor Skien til såkalte «fulltog» som er 600 meter lange. At godstogene er lange bedrer prosjektets lønnsomhet.
Brevik på skinner
Prosjektet har nå vart i nesten tre år, og i Brevik kjøres det allerede godstog. I Larvik har man startet på en ny terminal, men arbeidet har bremset opp. De arbeider nå med å få vedtatt en kommuneplan hvor målet er å etablere en jernbaneterminal for gods med spor, etterhvert, helt frem til kaikanten på Revet i Larvik. Med spor til kaikant kan gods fra bane løftes rett ombord i frakteskip.
– Interessen for å få en nyere godstogforbindelse på Herøya er også stor, og det er ventet at de vil ta en endelig investeringsbeslutning i løpet av dette året. Samarbeidet mellom alle tre stedene er veldig godt. Alle er enige om at formålet her er bra og at det er viktig å få med en jernbanestruktur som gjør det mulig å få på plass en mye grønnere transport i fremtiden. Jernbanedirektoratet og de statlige eierne er også interessert i å få på plass denne løsningen, tilføyer Ellefsen.
Rasjonelle løsninger
I planleggingen har man vært opptatt av å ikke gjøre større investeringer enn nødvendig, men vise nøkternhet slik at investeringskostnaden blir på et nivå som gjør at brukerne vil benytte tilbudet.
– Kostnadene er faktisk ikke kjempestore for å få på plass dette prosjektet. Det tar litt tid å etablere jernbanestrukturer, men gitt at kommuneplanen i Larvik blir godkjent og investeringsbeslutningen på Herøya blir tatt relativt snart vil vi kanskje være operative i 2023/24.
Nye muligheter
De som har jobbet med prosjektet er sikre på at ideen er fornuftig og at det blir økonomi i prosjektet. Det totale godsvolumet fra Larvik, Brevik og Herøya er stort nok til å kjøre ett 600 meter langt godstog hver dag, og ombrekking av toget skjer på Alnabru.
– I starten så vi for oss at gods på bane ville passe for destinasjoner som Bergen og Trondheim, men det bør også være mulig å overføre mye av den trafikken som går på vei til Sverige og Finland til bane. Det samme gjelder for transporter lenger nord i landet, forklarer Ellefsen.
Siden godsstrømmene gjerne går i to retninger kan det også være mulig å tenke seg at fisk fra Vestlandet fraktes med tog til Larvik eller Brevik, for å bli fraktet videre på raske båtforbindelser til Danmark, England eller Belgia.
– På Kopstad, langs E18 ved Holmestrand, skal det også etableres en ny jernbaneterminal. Denne kan kanskje også passe inn i prosjektet. Dette ønsker vi velkommen, for vi ønsker jo at godstransporten i hele Vestfold og Telemark skal fungere, avslutter Ellefsen.
Av Tom Backe
