Hva koster det når ting går galt?

Norge bør ha mer fokus på beregning av den samfunnsøkonomiske nytten av å ta vare på eksisterende infrastruktur. Det setter nå Konnekt, nasjonalt kompetansesenter for samferdsel, søkelys på.

For å sikre trygg og effektiv nærings- og persontransport over hele landet, kreves solid kompetanse i alle ledd. Hvordan står det til med den, og har vi gode nok utdanningstilbud? Evner bransjen å utvikle medarbeiderne, og vil de unge jobbe med samferdsel?

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen sektoransvar om å ha innsikt over status og behov for kompetanse og kunnskap innen samferdsel. Etatene skal gjennomføre tiltak sammen med bransjen, der det trengs, og dermed bidra til målene i NTP.

– Vi har en rekke felles utfordringer innen vei og bane, så i stedet for å jobbe på hver vår tue, etablerte vi Konnekt, forteller Trond Michael Andersen, som leder Konnekt.

Trond Michael Andersen

Daglig leder i Konnekt

Viktig for NTP

– I tillegg til å gi myndighetene innsikt og data, som grunnlag for politikkutforming og prioriteringer, bidrar vi til å løfte problemstillinger til departementsnivå, slik at myndighetene har oversikt over utfordringer og muligheter rundt kompetanse og utdanning i sektoren. Det handler om å fremskaffe grunnleggende fakta, identifisere utfordringer i bransjen, og jevnlig vurdere hvor gode vi er på feltet, sammenlignet med beste internasjonale praksis. Så handler det selvsagt om å iverksette konkrete tiltak, som gir varig forbedring, fortsetter han.

Konnekt belyser blant annet hvordan vi kan bli bedre på samfunnsøkonomiske beregninger av utbedring, drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Ifølge Andersen er det ingen tvil om at det må jobbes mer med det.

– Det er stort behov for bedre beslutnings-modeller, for å finne optimalt nivå for drift, vedlikehold og utbedringer, ikke bare innen samferdsel, men også i andre sektorer som forvalter kritisk infrastruktur. Hvordan kan man bedre beregne nytten, hva kreves av data, for å beregne rett nivå, og hva er usikkerhetene i modellen, spør Andersen.

– Sammen med bransjen ønsker vi å løfte det frem, som et viktig grunnlag i Nasjonal transportplan. Det betyr overordnet å kunne finne rett nivå på innsats knyttet til utbedring, drift og vedlikehold, understøtte og sikre teknologi- og kunnskapsutvikling som bidrar til et mer risikobasert og tilstandsstyrt vedlikehold. Vi snakker om bedre beslutninger på operativt (årlig), taktisk og strategisk nivå (NTP).

Bedre vedlikehold

– Norge er fortsatt et investeringstungt land innen samferdsel, sammenlignet med andre land. Vi bygger mer nytt, sammenlignet med drift og vedlikehold, selv om det er justert noe i senere tid. Det er klart at norsk forvaltning er rigget for de store prosjektene, mens veimyndighetene i andre land er mer rigget for drift og vedlikehold. Vi har fortsatt store nasjonale behov for større prosjekter og investeringer, men vi må også sikre nødvendige rammer til utbedring, drift og vedlikehold, presiserer Andersen.

Vi opplever jevnlig store og små uønskede hendelser langs bane og vei. Hva koster de oss, direkte og indirekte, når en bro faller sammen, det går et skred eller når vi rammes av tungt snøfall og isete veier? Hva er rett vinterdrifts-standard, hvordan skal vi overvåke tilstanden til broene, og hvor dype spor og sprekker kan vi tåle i veiene, før vi må vedlikeholde med ny asfalt eller større tiltak?

Uten gode nok modeller for å beregne hva konkrete uønskede hendelser koster, når de skjer, blir beregning av fremtidige hendelser også mer usikre. Ifølge Andersen er det ofte de indirekte (ikke prissatte) kostnadene som er interessante, men også mer krevende å beregne. Stor usikkerhet i beregningene, gjør det vanskeligere for politikerne å bevilge rett nivå, fordi nytten (og risikoen) ikke er tydelig nok.

– Her må vi regne på kostnader forbundet med tapt reisetid, innvirkning på lokalsamfunn, beredskap, konsekvenser for natur, miljø og så videre. I dag har vi velprøvde beregningsmodeller, og dyktige fagfolk, primært rettet mot større investeringer og prioritering av disse i NTP. Vi er i dialog med ansvarlige fagfolk innen vei, bane og kyst, for å se dette samlet. Det utfordre også høyere utdanning: hvor oppdaterte er de på dette, og hvordan kan de utvikle kunnskapsgrunnlaget, gjennom bachelor-, master- og doktorgrads-oppgaver?

Samarbeid med utdanning

– Konnekts arbeid medfører nær kontakt med utdanningssektoren. De ønsker klarhet i om utdanningene er oppdatert, og dekker kompetansebehovet i bransjen, og om sektoren evner å tiltrekke seg unge. De bidrar med ulike støtteordninger for å løfte kvalitet og relevans, koble studenter med arbeidsliv, og lete etter beste internasjonale praksis.

Andersen er tydelig på at man må diskutere ringvirkninger av en alvorlig «hendelse» langs vei/bane, og hvordan det kan inkluderes i kostnadsberegninger. Tilsvarende for nødvendige tiltak og nytteberegning. Vi vil aldri kunne fjerne all risiko, men om vi greier å redusere sannsynligheten for, og konsekvensen av, uønskede hendelser, og ikke minst etablere et bedre beslutningsgrunnlag for hva som er rett innsatsnivå, vil det være en god investering for AS Norge.

– Kunnskap går aldri av moten. Samferdselsbransjen er avhengig av tilgang på kompetent arbeidskraft, og kravene endres i takt med samfunnsutviklingen, ny praksis og ny teknologi. Derfor er vi veldig tett på høyere utdanning, inkludert VGS og fagskolene, for å finne ut hvilke utfordringer de ser innen rekruttering og kvalitet på lærekreftene, slik at bransjen får de unge den trenger.

– Vi er avhengig av tett kontakt med bransjen, og ber om innspill til gode ideer, utfordringer og muligheter knyttet til kompetanse og kunnskap innen samferdsel. Da er vi trygge på at vi støtter de rette tiltakene, sier Andersen.

Av Jarle Petterson