Både klimaendringene og ønske om digitalisering gjør at kommunene må tenke nytt om infrastruktur, for infrastruktur handler ikke bare om å skifte ut vannrør og avløpsledninger eller om å grave ned fiberkabler.
– Det er utfordrende at kommunepolitikerne, som satser på å bli gjenvalgt om fire år, skal foreta prioriteringer eksempelvis mellom sykehjemsplasser og investeringer, som kanskje har et hundreårsperspektiv. Noe som faktisk er tilfelle når det kommer til infrastruktur knyttet til vann og avløp, sier Kjetil Wold Henriksen som er kommunalsjef for by, miljø og arbeid i Hamar kommune.
Klimaendringene gir nye utfordringer
Kommunalsjefen påpeker at vann- og avløpsområdet er et selvkostområde der de kommunale gebyrene for vann og avløp skal dekke driften. I tillegg skal denne avgiften som Hamar kommune krever inn også dekke kostnadene knyttet til utskiftning av ledningsnettet. Så langt har dette vært et balansert regnestykke, men nå må gebyrene økes.
– Vi er nødt til å gjøre store investeringer i både renseanlegg og nye vannverk, forklarer Wold Henriksen.
Årsaken er blant annet knyttet til klimaendringene. Mjøsa, som er drikkevannskilden i Hamar, har fått en litt annen karakteristikk, og råvannskvaliteten har blitt dårligere i enkelte perioder av året. Korte og kraftige regnskyll gjør at det kommer mer overvann inn i avløpsnettet. Det gjør kloakkvannet tynnere når det kommer til renseanlegget, noe som skaper utfordringer for renseprosessene.
– Den tredje klimarelaterte utfordringen er at overvannsledningen som skal transportere bort overflatevannet ikke er dimensjonert i henhold til dagens og fremtidens vær, og må rustes opp. Det er med andre ord mange nye forhold vi må ta hensyn til innenfor dette området, og det vil kreve et nytt tankesett, understreker Wold Henriksen.
Digitaliseringsambisjonene øker
Innenfor kommunal sektor snakkes det nå stadig mer om digitalisering og innovasjon.
– Det er bra, men da stilles det også nye krav både til kommunens organisatoriske modenhet og til teknologisk modenhet, sier Edvard Lysne som er direktør i Hedmark IKT, et interkommunalt IT-selskap som drifter og utvikler løsninger for Hamar og seks andre kommuner i Hedmark.
Et skikkelig fundament
Teknologisk modenhet handler ikke om kabler, servere og datanettverk, men om hvordan data skal håndteres og om hvordan informasjonsarkitekturen skal etableres. Det går et skille mellom IT-paradigmet og digitaliseringsparadigmet.
– Et klassisk IT-paradigme er teknologiorientert mot applikasjoner, systemer og utstyr, mens et digitaliseringsparadigme er mye mer tjeneste- og brukerorientert. Kjernen i denne måten å tenke på er å skape og utnytte data. Å ha kontroll på hvordan man henter inn data, og bevisst bruker de data man har på en måte som styrker og effektiviserer tjenestene til kommunene. Dette er en av nøklene for at kommunene skal lykkes med sine digitale ambisjoner, forklarer Lysne.
Utstrakt samarbeid er løsning
Innbyggerne forventer i større grad gode digitale løsninger, også i kontakt med kommunen. Men til tross for at kommunenes tjenester er svært like over hele landet er det allikevel mange av dem som ønsker å utvikle sine egne tjenester.
– På den måten skaper vi neppe de beste løsningene. Det hadde vært en mye bedre tilnærming om mange gikk sammen isteden, for i dette bildet er det slik at «size matters». Da ville innbyggerne kunnet oppleve bedre tjenester, og kommunene ville også stått sterkere overfor leverandørmarkedet, enn det de gjør alene. Digitale tjenester er fremtidens infrastruktur og bør forvaltes skikkelig i alle ledd, avslutter Lysne.
Av: Tom Backe, [email protected]
