Manglende avløpsrensing kan skade både folkehelse og miljø. Flere kommuner opplever nå at statsforvalteren gir innsigelser til reguleringsplaner begrunnet i manglende kapasitet til å rense avløpsvann. Dette kan få store konsekvenser for boligbygging og næringsutvikling lokalt. Kommunene må være seg sitt ansvar bevisst og sikre at de har robuste, effektive og fremtidsrettede vann- og avløpstjenester.
Enkelt sagt er det slik at all forurensning er forbudt ved lov i Norge. De som likevel har et behov for å forurense, for eksempel en kommune som samler inn og renser avløpsvann fra industri og innbyggere i sine tettsteder, må søke myndighetene om å få lov til å slippe det rensede avløpsvannet tilbake i naturen. De får en utslippstillatelse som fastsetter krav til hvor mye næringsstoffer, nitrogen, biomasse og lignende, avløpsvannet som slippes ut i elven eller sjøen kan inneholde. Kravene er balansert mot hva vannmiljøet tåler uten å lide unødig skade. Kravene i utslippstillatelsen avgjør hvor stort og avansert avløpsrenseanlegg som trengs.
Kapasiteten må økes
Øker antallet påkoblede boliger, næringsvirksomheter eller fritidsboliger, kan det utfordre kapasiteten i renseanlegget. Kapasiteten kan også utfordres som følge av klimaendringer, når store nedbørsmengder gir mer overvann inn i ledningsnettet. Dermed øker faren for at kommunen ikke overholder kravene i utslippstillatelsen. Skjer det må kommunen bygge ut rensekapasiteten, før den kan tillate nye boliger eller industri å kobles på avløpsnettet. Kommunen kan ikke vedta reguleringsplaner eller gi tillatelser i strid med forurensingsloven. Gjør den det, kan statsforvalteren gripe inn.
Det er det som nå skjer en rekke steder i Norge. Særlig oppmerksomme er statsforvalterne som passer på nedbørsfeltet til Oslofjorden. Som kjent har fjorden utfordringer som blant annet skyldes tilførsel av næringsstoffer fra kommunalt avløpsvann.
Kan hemme utvikling
Når kommunen ikke får koble på nye abonnenter på avløpsnettet innebærer det i praksis byggestopp, dersom det ikke er mulig med private renseløsninger. Det får igjen konsekvenser for byggenæringen, for lokal industri som ikke kan utvide, eller utbygging av boligfelt og hytteområder som må legges på is. Kort fortalt hemmes kommunens evne til utvikling. Når vi vet at prosessen med å bygge nye avløpsrenseanlegg kan ta 5-10 år, så er det åpenbart at dette blir tøft for kommunene.
Vann og avløp handler i realiteten om folkehelse og miljø. Infrastrukturen og tjenestene knyttet til vann og avløp er samfunnskritisk. Lokale politikere har et stort ansvar både for å sikre innbyggernes ve og vel, og for å unngå at kommunen havner i situasjoner som hemmer utvikling.
Når det er sagt er det ikke så rent få utfordringer kommunene står overfor, bare på vann- og avløpsområdet.
Klimaendringer, med mer ekstremvær, påvirker som nevnt kapasitet og renseevne ved avløpsrenseanlegg. Dette kan fremskynde behovet for å bygge ut anleggene i forhold til planer som er lagt tidligere. Aldrende ledningsnett krever kostbar, men nødvendig utskifting av vann -og avløpsrør. Skjerpet EU-regelverk, blant annet i form av revidert avløpsdirektiv, skaper usikkerhet rundt hvilke krav som vil gjelde for den enkelte kommune og hva slags anlegg som da vil måtte bygges.
Tunge investeringer
Handels- og sikkerhetspolitiske utfordringer berører også kommunene, som må tenke nytt om risiko, sårbarhet og beredskap, både for fysiske anlegg og mot digitale trusler som kan forpurre forsyningssikkerhet og kvalitet. I tillegg er det stor konkurranse om kompetanse og kapasitet som kreves for å gjennomføre tunge investeringer knyttet til vann- og avløpsinfrastrukturen. Prisvekst på varer og tjenester samt en høyere rente spiller også inn, og gjør samlede kostnader tyngre å bære for innbyggerne.
I en slik situasjon vil enkelte kommuner kanskje kvie seg for å gjøre investeringer som øker vann og avløpsgebyrene.
Da er det viktig å minne om at det egentlig ikke er noen vei utenom. Vedlikehold og utvikling av rensekapasiteten er helt nødvendig for å sikre rent vann i springen og for å unngå forurensning av naturmiljøet. Og for å sikre at kommunen fortsatt skal kunne utvikle næringsliv og boligområder.
Kompetanse er avgjørende
I dagens situasjon må kommunene gjøre hva de kan for å redusere kostnadsveksten. Det bør ikke bety å slanke kommunens vann- og avløpsetat, men heller å utnytte ressursene bedre, både mennesker og teknologi. God kompetanse og kapasitet i egen VA-virksomhet er en forutsetning for å ha oversikt og drive langsiktig planlegging. Kommunens evne til å avdekke behov og se løsninger i tide, til å inngå samarbeid med nabokommunene om felles anskaffelsesprosesser, utfordre markedet på pris og kvalitet, og skape store nok og attraktive fagmiljøer som gir gjennomføringskraft, vil være avgjørende for å kunne håndtere de utfordringene vi står overfor i årene som kommer.
Norsk Vann er den nasjonale interesse-organisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode ramme-betingelser, kompetanse-utvikling og sam-handling.
Av: Ragnhild Aalstad, direktør Norsk Vann
