Skip to main content
Home » Norges infrastruktur » Transportsektorens store paradoks
transport

Transportsektorens store paradoks

Liv Kari Skudal Hansteen, adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening. Foto: RIF

Forskning og innovasjon innen transportsektoren kan bidra til omstilling av et område som i dag står for høye utslipp og enorme investeringer for fellesskapet. Det er på tide med et reelt forsknings- og innovasjonsløft.

Årlig bruker den norske stat milliarder av kroner på ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Bare i år bevilget regjeringen i overkant av 40 milliarder kroner til forskning i statsbudsjettet. Men en sektor henger kraftig etter – nemlig transport. Det betyr tapte muligheter for klimaet og samfunnet, og fare for feilinvesteringer.

Politikerne har satt mange ambisiøse mål for transportsektoren for at landet skal bindes sammen og skape livskraftige lokalsamfunn. Trafikksikkerheten må økes. Det skal kuttes utslipp. Verdifull natur må tas vare på og infrastrukturen må kunne tåle klimaendringer. Samtidig må vi få mer og bedre mobilitet for fellesskapets penger. Skal vi lykkes med dette, vil mer midler til forskning, utvikling og innovasjon være avgjørende- enten det handler om ny teknologi og nye mobilitetsløsninger eller smarte utbygging-, drift- og vedlikeholds løsninger for veg og bane.

Ikke nok midler til forskning

I Nasjonal Transportplan 2022–2033 skal det brukes rundt 1 200 milliarder kroner over tolv år. Da er det viktig at hver eneste krone brukes klokt. Paradokset er at til tross for disse enorme investeringsplanene og påfølgende fare for feilinvesteringer, er det kun bevilget smuler til forskning og teknologiutvikling på området. Kun 1,2 promille det vil si 120 millioner kroner er årlig satt av til NTP-relatert forskning, innovasjon og pilotering.

Forskningsinnsatsen til transportsektoren står rett og slett ikke til troende i forhold til politikernes festtaler. Dessuten står transportsektoren alene står for nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Dermed blir paradokset enda større når det ikke satses mer på forskning og innovasjon innen denne sektoren.

Kreves en kraftig satsing

Vi forstår selvsagt at politikerne har tøffe prioriteringer foran seg. Men verken utslippskutt eller økt effektivitet kommer av seg selv, heller ikke i transportsektoren. Skal vi lykkes med å nå de ambisiøse målene, er en kraftig satsing på øremerket forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling helt avgjørende for å utvikle sektoren videre til det bedre. Det må reflekteres både i vesentlig større økonomisk satsing i statsbudsjettet og politiske mål og prioriteringer i den kommende langtidsplanen for forskning og utvikling. Hvordan skal vi ellers klare å kutte utslipp, bevare verdifull natur og samtidig binde landet sammen med tryggere, smartere, bedre og billigere mobilitetsløsninger?

Tekst: RIF

Next article