Det er ingen tvil om at vi står ved inngangen til en ny tid, der kunstig intelligens utviklet i dag vil forme verden i tiår fremover. De som posisjonerer seg nå, blir morgendagens teknologiske vinnere – slik Musk transformerte digitale betalinger i internettets tidlige tider, og Zuckerberg skapte fremtidens sosiale plattformer før andre rakk å se mulighetene.
Historien er full av eksempler på teknologi som har tøffet forbi og omformet verden, mens Norge ble stående igjen på perrongen. Nå har vi sjansen til å stige om bord og være med og til lede mye av teknologiutviklingen.
Norge er som skapt for å lede an innen kunstig intelligens, så morgendagens Klarna, Skype eller Spotify trenger slett ikke å vokse frem i Sverige. Teknologien kan like gjerne spire her, mellom våre fjorder og fjell, der vi har alt som trengs – en kraftfull kombinasjon av data, regnekraft og talent.
Reguleringer låser dataene
Mye av kunstig intelligens trenes med enorme mengder data, og få steder har vi like mye høykvalitetsdata som her, ofte samlet og vedlikeholdt av det offentlige. Men i dag blir denne verdifulle ressursen knapt utnyttet – som olje vi aldri pumper opp eller gull vi aldri graver ut. Strenge reguleringer låser dataene, og det er faktisk enklere å donere organer i Helse-Norge-appen enn å dele helsedata med forskere og gründere.
For å utvikle kunstig intelligens trengs også enorm regnekraft, og det er ingen tilfeldighet at selskaper som Meta og TikTok har valgt Norge for sine datasentre. Her får de tilgang til billig, stabil og grønn energi. Med våre rikelige fornybare ressurser har vi en fantastisk mulighet til å også støtte hjemlig KI-utvikling, ikke bare de store tech-gigtantene men slik tilgang til regnekraft.
En gyllen mulighet
En norsk gründer med visjoner om å utvikle KI for å forutsi krisevær eller hjelpe helsetjenesten med tidlig diagnostisering, må i dag leie regnekraft fra internasjonale aktører som Google og Amazon. Om vi, i likhet med ordninger som Skattefunn og Innovasjon Norge, subsidierer regnekraft, kan vi gjøre det mye lettere for norske talenter å hevde seg på den globale KI-arenaen.
Mens KI-revolusjonen buldrer fremover, står Norge i fare for å bli stående igjen. Mange bruker riktignok tjenester som ChatGPT og Microsoft Co-Pilot, men samtidig gir vi fra oss verdifulle norske data til utenlandske selskaper som bygger sine løsninger. Vi leverer råmaterialet, mens innovasjonen skjer ute, og betaler i tillegg for resultatene.
Norge har nå en gyllen mulighet til å unngå en passiv KI-U-lands-rolle i KI-revolusjonen og i stedet satse på en kraftfull, norsk KI-utvikling, basert på våre egne verdier og ressurser. Ved å åpne den digitale skatten vi sitter på – med rikelig data, sterk regnekraft og et mangfold av talenter – har vi alt som trengs for at neste bølge av KI skal kunne spire mellom våre fjorder og fjell, stolt merket «Made in Norway.»
