Regjeringens mål er et samfunn der folk kan leve frie og gode liv, med mest mulig likeverd.
Mange tror at fremgang skjer av seg selv. At vi allerede har oppnådd full likestilling. Men ser vi utover en urolig verden, kan vi være sikre på det?
Da vi kom i regjering, hadde vi en klar ambisjon: å styrke og fornye likestillingsarbeidet. Nå, ved vår siste kvinnedag i denne regjeringsperioden, er jeg stolt over grepene vi har tatt for et mer balansert samfunn. Samtidig vet vi at ikke alle ønsker disse endringene.
Likestilling krever politisk vilje. Det krever at vi oppdager skjevheter, finner løsninger, tar beslutninger og gjennomfører.
Sterkere rettigheter
Retten til å bestemme over egen kropp er grunnleggende. Vi har innført en ny, historisk abortlov som styrker gravide kvinners rettigheter. Under forrige regjering marsjerte titusenvis for å beskytte sine rettigheter – med oss i regjering er kvinner styrket.
Vi har også sikret jevn kjønnsrepresentasjon i styrerom. Som første land i verden har vi innført krav om 40 prosent kjønnsbalanse i mellomstore og store selskaper. Dette gir flere kvinner i næringslivet og flere forbilder for våre døtre.
Mange kvinner jobber ufrivillig deltid. Derfor styrker vi retten til faste, hele stillinger. Vi har også satt ned et utvalg for å se på kvinners arbeidshelse. Mange sliter med balansen mellom jobb og familie, både tidsmessig og økonomisk. Derfor har vi redusert maksprisen på barnehager til et historisk lavt nivå og økt barnetrygden.
Likestilling er ikke en kamp mellom kjønn, men en felles innsats for et samfunn der alle kan leve trygt og fritt.
Trygghet og rettferdighet
Seksuell trakassering rammer oftest kvinner og kan ødelegge liv og karrierer. Vi har styrket arbeidsmiljøloven og lagt frem en stortingsmelding om hvordan vi skal bekjempe seksuell trakassering.
For mange kvinner kjenner seg fortsatt utrygge. Det som berører meg sterkest, er historier om kvinner drept av sine (eks)menn. Vi må forebygge og lære av disse tragediene. Derfor har vi opprettet en permanent partnerdrapskommisjon. Alvorlig og gjentatt vold, også seksuell vold, rammer kvinner i større grad enn menn.
Vi må jobbe systematisk for trygghet og rettferdighet. Derfor har vi utviklet en metode for å måle likestilling på flere samfunnsområder, slik at vi og kommende regjeringer raskt kan sette inn tiltak der det trengs.
Dette er noe av det vi har gjort for å rette opp skjevheter som rammer kvinner. Men vi glemmer ikke menn. Vi har satt ned et mannsutvalg, laget en strategi for kjønnsbalanse og skal legge frem en stortingsmelding om gutters og menns likestillingsutfordringer neste år. Likestilling er ikke en kamp mellom kjønn, men en felles innsats for et samfunn der alle kan leve trygt og fritt.
Å rive ned barrierer skjer ikke av seg selv. Det skjer fordi kvinnebevegelsen, denne regjeringen og Arbeiderpartiet prioriterer det. 8. mars er en dag for å se hvor vi er, og hvilke utfordringer som gjenstår.
Som stolt feminist tror jeg på frihet, likestilling og rettferdighet for alle. Vi har fått til mye, men vi vil mer. Om et halvt år er det valg. Da bestemmer dere hva som blir retningen for norsk likestillingspolitikk de neste fire årene.
God 8. mars!
Av Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery
