Vi har grunn til å feire, for i Norge er vi gode på likestilling. Vi er faktisk nummer to i verden, bare slått av Island. Det betyr at vi har gjort mye riktig – særlig når det gjelder likestilling i arbeidslivet.
Vi har liten forskjell i sysselsetting mellom kvinner og menn. Stadig
færre kvinner jobber deltid og flere barn har plass i barnehage.
Sammenlignet med mange andre land, har vi lave lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn. Vi har kommet langt, men vi er ikke i mål. Det er
nemlig fortsatt slik at 85 prosent av oss jobber i et yrke som er
dominert av enten menn eller kvinner. Mens kvinner oftere jobber innen
undervisning, helse- og sosial, jobber menn oftere i privat sektor, i
industri, bygg- og anlegg. Dette delte arbeidsmarkedet får konsekvenser
for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold og karriereutvikling.
Gutter og jenter må ha frihet og mulighet til å kunne velge de utdanningene og yrkene de vil – uten å begrenses av forestillinger om hva som passer jenter eller gutter. For hvis vi skal sikre de beste løsningene for fremtiden, kan vi ikke bare rekruttere fra 50 prosent av befolkningen. Vi trenger flere kvinner i teknologi. For det handler faktisk om vår evne til å løse de store samfunnsutfordringene og om Norges konkurranseevne. Det er viktig med gode rollemodeller som viser vei, som viser det åpenbare: at kvinner har en naturlig plass i mannsdominerte bransjer, og motsatt.
Endring krever kunnskap
Frihet til å ta egne livsvalg, er helt grunnleggende i samfunnet vårt. Negativ sosial kontroll begrenser ikke bare muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement, men kan også frata jenter og kvinner de mest grunnleggende friheter som å bestemme over egen kropp. Alle kvinner i Norge, uavhengig av deres fødselsland, etniske opphav eller religion skal ha lik mulighet til likestilling. Derfor er kampen mot negativ sosial kontroll en av vår tids viktigste likestillingskamper. Likestillingen kommer ikke av seg selv, vi må fortsette innsatsen.
CORE Topplederbarometer viser at kun 14 prosent av de øverste lederne i Norges 200 største selskaper er kvinner. Endring krever kunnskap, og vi må følge utviklingen av kjønnslikestilling i toppen av næringslivet nøye. Derfor fortsetter vi satsningen på CORE Topplederbarometer.
Denne regjeringen jobber aktivt for et likestilt samfunn, ikke bare når det gjelder kjønn, men også når det gjelder inkludering og representasjon av minoriteter. Jeg har derfor bedt CORE – Senter for likestillingsforskning å utvide barometeret til også å vise andel ledere med innvandrerbakgrunn. For også likestilte Norge kan bedre, det er jeg sikker på.
Et bedre og rikere samfunn
Regjeringen jobber med en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsliv. Målet er enkelt: flere menn inn i kvinnedominerte yrker og flere kvinner inn i mannsdominerte yrker. Det er ikke en enkel løsning på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Men selv om det er krevende å endre strukturer, betyr ikke det at vi ikke bør legge til rette for endring.
Noe av det viktigste vi som regjering gjør er å legge rammene for hvordan arbeidslivet skal jobbe aktivt med likestilling. Vi har derfor styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten. Det betyr, blant annet, at mange arbeidsgivere får flere forpliktelser enn tidligere, som for eksempel å kartlegge kjønnsforskjeller i lønn og i bruk av ufrivillig deltid. Det er også viktig med et arbeidsliv som markerer at stillingene er åpne for både kvinner og menn. Regjeringen har derfor bestemt at det skal innføres kjønnsnøytrale stillingstitler i all statlig virksomhet. Dette arbeidet er i full gang.
Jeg lover at vi i regjeringen skal fortsette å jobbe for et likestilt samfunn. Mangfold er bra og friheten til å velge selv viktig. Jeg er helt overbevist om at et likestilt arbeidsliv gir oss et bedre og rikere samfunn, og med det vil jeg ønske alle en riktig god 8. mars-feiring!
Av Abid Q. Raja (V), kultur- og likestillingsminister
