– Vi driver ikke med likestillingskamp fordi det er enkelt

I forbindelse med kvinnedagen hadde vi en prat med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna rundt hennes tanker om likestilling.

Hva mener du er de mest presserende utfordringene som kvinner står overfor i arbeidslivet i dag?

Jeg tror min generasjon kvinner har færre formelle likestillingsproblemer enn tidligere, men vi har fortsatt mange uformelle utfordringer. Det handler om karrierevalg. Kvinner og menn velger veldig ulike karriereveier, og dette fører til at menn tjener mer enn kvinner. Vi har ulik ansvarsfordeling i familiene og hjemme. Jeg tror det er få venninnemiddager hvor frustrasjon over ujevn fordeling av husarbeidet ikke fortsatt er et tema. Vi har også likestillingsutfordringer ved skilsmisser, spesielt i diskusjoner om barnefordeling, hvor kvinner og menn ofte blir behandlet ulikt. Selv om vi formelt sett har god likestilling i Norge, er det mange uformelle og kulturelle strukturer som fører til at vi fortsatt kommer ulikt ut på flere områder.

Så det betyr at likestilling også er avhengig av utenforliggende faktorer som påvirker helheten?

Ja, det handler om kultur, vaner, tradisjoner og hva vi klarer å se for oss i framtiden. Jeg tror at jenter i større grad enn gutter opplever det som akseptert å ta utradisjonelle yrkesvalg. For eksempel kan en jente som vil bli elektriker, oppfattes som kulere enn en gutt som vil bli frisør. Likevel er utdannings- og yrkesvalgene til unge gutter og jenter fortsatt veldig kjønnsdelt. Dette har knapt endret seg over generasjoner, selv om vi i teorien har samme tilgang til utdanning.

Jeg mener at likestilling handler om at begge kjønn skal oppleve frihet til å ta de valgene de ønsker.

Som kvinne i en lederposisjon, har du opplevd spesifikke kjønnsrelaterte utfordringer?

Som kvinnelig statsråd blir jeg nok spurt om andre ting enn mine mannlige kolleger, spesielt når det gjelder privatliv og familieliv. Forventningene til meg som kvinnelig politiker er nok også annerledes. Jeg opplever ikke at det begrenser meg i jobben min at jeg er kvinne, men det er annerledes. Tidligere, da jeg var lokalpolitiker, opplevde jeg at hets og sjikane ofte var kjønnsrelatert. Det tror jeg mange menn slipper unna.

Det er stor underrepresentasjon av kvinner i tekniske yrker og lederstillinger. Kan politiske tiltak bidra til å redusere denne ubalansen?

Ja, det tror jeg. Vi har hatt kjønnskvoter i enkelte utdanninger og oppfordret begge kjønn til å velge fag der de er underrepresentert. Det finnes mange prosjekter som skal motivere det underrepresenterte kjønnet til å ta friere valg. Jeg tror også at forbilder spiller en viktig rolle. Da jeg begynte å jobbe i regjeringen i 2012, var det sterke kvinnelige statsråder som viste meg hvordan man kunne kombinere familieliv og krevende politiske roller. For eksempel så jeg hvordan Anniken Huitfeldt hadde tre små barn samtidig som hun var barne- og familieminister. Det var det viktig for meg å se, for da forsto jeg at det faktisk går an å kombinere det å være statsråd med å ha to små barn.

Bare 14 prosent av norske gründere er kvinner. Hva tror du er årsaken til dette, og hva kan gjøres?

Jeg tror det handler om tilgang til kapital, som ofte er større for menn enn for kvinner. I tillegg har kvinner ofte et større ansvar for familie og hjem, noe som kan påvirke risikovurderingene deres. Summen av disse faktorene kan gjøre det vanskeligere for kvinner å starte for seg selv. I dag arbeider regjeringen med å utvikle en ny gründerpolitikk. Men mye handler om utdanningsvalg. Mange bransjer mangler enten kvinner eller menn, og det gjør arbeidslivet mindre kreativt og spennende. Det påvirker også hvor mange som får ideer om å starte egne bedrifter. Derfor må vi jobbe for at unge gutter og jenter ser hele bredden av muligheter.

Hva er din holdning til debatten om kvinnekamp i Norge?

8. mars er en viktig dag for å markere kvinners posisjon og utfordringer, men også for å diskutere likestilling generelt. Jeg mener at likestilling handler om at begge kjønn skal oppleve frihet til å ta de valgene de ønsker. Ofte blir likestillingsdebatten en konflikt mellom kjønnene, mens målet bør være gjensidig frigjøring.

Er det fortsatt behov for kvinnekamp?

Absolutt. Norge ville vært et mindre likestilt land uten 8. mars-markeringer og politiske tiltak. At vi ikke er i mål er ikke en grunn til å slutte og vi driver jo ikke med likestillingskamp fordi det er enkelt. Et arbeidsmiljø med begge kjønn er mer spennende, kreativt og morsomt. Det gjelder både på arbeidsplasser, i skoleklasser og i vennegjenger.