Centre for Coastal Research (CCR) er et av Universitetet i Agders (UiAs) nye prioriterte forskningsmiljøer. Senteret er en arena hvor forskningsmiljøer i regionen kan samle sin akademiske kraft for å drive god forskning og utdanning. Samarbeidsformen er vellykket og gir gode resultater.
Sammensatte utfordringer langs kysten
Skagerakkysten fra Svenskegrensen til Lindesnes er Norges tettest befolkede kystsone med nesten tre millioner mennesker, som alle påvirker kysten. Noen vil bygge hytter eller brygger, andre driver med fiske eller ønsker kanskje å starte med fiskeoppdrett. Samtidig gjør klimaforandringene sitt til at kysten er i stadig endring. For å kunne forvalte denne kystsonen, trenges solid forskningsbasert kunnskap, noe CCR bidrar til å framskaffe.
– CCR-senteret er et samarbeid mellom UiA, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo (UiO) og GRID Arendal. Hovedfokuset i vår forskning retter seg mot kostrelaterte problemstillinger som vi belyser med bredest mulig forskerkompetanse på tvers av institusjonene. Gjennom CCR samler vi kreftene slik at vi samlet sett blir sterkere, sier Halvor Knutsen som er professor og senterleder ved UiA, og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
Banebrytende forskning
En fellesnevner ved forskningen ved CCR er at de stadig tar i bruk avansert teknologi som genererer store mengder data.
– Etterhvert som vi har teknologi som kan innhente og behandle store mengder data om prosessene i havet, åpner det seg også helt nye muligheter for oss, forklarer professoren.
Listen over forskningsprosjekter er lang, men han trekker frem noen eksempler for å vise litt av bredden:
– Vi benytter blant annet mønstergjenkjenning, der vi ved hjelp av kamerateknologi kan få datamaskiner til å kjenne igjen fiskeslag. Metoden har vært i bruk en stund, men er nå videreutviklet og raffinert ytterligere, så i dag kan vi ikke bare kjenne igjen fiskeslaget, men også det enkelte individet ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Bruksområdene er mange, blant annet kan oppdrettsnæringen bruke dette i overvåkningen av laksen i merdene, for å kartlegge mengden lakselus, forklarer han.
– Kameraer kan også brukes til å scanne havbunnen for tapte fiskeredskap. Da kjenner datamaskinene igjen teiner og ruser, og plotter inn posisjonen. Deretter er det enkelt å gå målrettet til verks for å fjerne det.
Et annet felt der CCR har kommet langt, er innen genteknologi, hvor forskerne i dag kan generere enorme mengder data fra de marine organismenes arvemateriale. Dette gir et langt bedre datagrunnlag som kan analyseres og modelleres mot andre data for å se nye sammenhenger.
Masterstudie i kystsoneøkologi
Utdanning er viktig for CCR, ikke minst veiledning og undervisning av studenter innen det nye masterprogrammet i kystsoneøkologi ved UiA, som startet i 2018. Programmet er delvis finansiert av Agder Fylkeskommune og er helt essensielt for senterets utvikling og vekst.
– Her får studentene dra nytte av forskningsmiljøet vårt, og de har tilgang på masteroppgaver med stor faglig bredde veiledet av forskerne i hele senteret. De får også mulighet til å delta på ekskursjoner, tokt og feltarbeid. Vi tok inn 21 studenter ved første opptak, mens søkermassen nå telte flere enn 90. Det sier litt om interessen, sier Knutsen.
Åpner for mer samarbeid
Biologen Nils Chr. Stenseth er ansatt som professor II ved UiA, der han blant annet deltar i utviklingen av CCR. Stenseth er også professor ved Universitetet i Oslo og er en av Norges mest velrennomerte forskere internasjonalt. Han arbeider målrettet for å få enda flere aktører til å bli med i arbeid opp mot utforskningen av hele havområdet Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden.
Nils Chr. Stenseth
Professor II ved UiA
– I lang tid har vi ønsket å få med de andre universitetene som grenser opp mot dette havområdet. Derfor er vi veldig glade for at vi nå også har fått til et samarbeid med NMBU og Meteorologisk institutt. Da blir vi totalt seks institusjoner som kan utvikle et reelt og godt samarbeid, det kommer til å styrke oss ytterligere – og sette regionen enda tydeligere på det internasjonale forskningskartet enn vi allerede er, avslutter han.
Tekst: Tom Backe, redaksjonen
