– Satsing på forskning og utdanning er grunnplanken for å underbygge en livsvitenskapsnæring, sier Monica Larsen, Seniorrådgiver hos Legemiddelindustrien (LMI).
– Legemidler og diagnostikk er viktige verktøy for behandling og forebygging av sykdom. Vaksiner er sentralt i forebygging av sykdom og spredning av smittsomme sykdommer, og covid-19-pandemien har understreket viktigheten av nettopp dette, sier Larsen.
Monica Larsen
Seniorrådgiver, Legemiddelindustrien (LMI)
Spesifikk behandling
Ny kunnskap gjør det mulig å angripe årsaken til sykdom mer målrettet.
– Derfor har vi i dag fått et behandlingstilbud innenfor en rekke alvorlige og sjeldne sykdommer. Vi har mulighet til å kartlegge spesifikt årsaken til for eksempel kreftsykdom, og kan finne ut hvilke forandringer i genene som gir sykdom og behandle dette. Dette kalles persontilpasset medisin, sier Larsen.
Slik behandling krever et tilbud om diagnostikk på gen- eller molekylnivå og avansert billedtolkning.
Ikke tilgjengelig
Persontilpasset medisin blir ofte godkjent basert på en dokumentasjonspakke med færre pasienter og kortere oppfølgingstid. Det er derfor stor grad av usikkerhet i datagrunnlaget som tradisjonelt benyttes i Norges beregning av kost-nytte verdier.
– Metoder som brukes i dag håndterer ikke denne type usikkerhet, og gjør at en del persontilpasset medisin ikke tas i bruk eller blir tilgjengelig for norske pasienter. En utvikling av metodesystemet slik at det også kan håndtere persontilpasset medisin, som ellers er godkjent av legemiddelmyndighetene, er derfor nødvendig, sier hun.
God tilrettelegging
For at livsvitenskap skal være en konkurransedyktig næring internasjonalt forutsettes god forskning og mange forskere. Det å satse på forskning og utdanning er derfor avgjørende.
– Siden næring er globalt må vi i Norge tiltrekke oss forskningsinvesteringer og utviklingsprosjekter fra andre land, som i samarbeid med norske forsknings- og produksjonsmiljøer bringer nye løsninger og produkter fram til markedet. God tilrettelegging for slikt samarbeid gjør at vi kan få større verdiskaping rundt eksisterende fremdragende miljøer, sier hun.
Det er også viktig at det satses på kliniske studier, der man tester ut nye produkter på mennesker.
– Gjennom kliniske studier bringer man behandlingsfronten innenfor de ulike sykdomsområdene til norsk klinisk hverdag. Dette kan bety mye for pasienter som får tilgang til innovativ behandling, og det betyr svært mye for kompetanseheving i norsk helsetjeneste, sier Larsen.
Tidlig i bruk
Næringsutvikling krever investeringer og kapital, og legemiddelutvikling har lange utviklingsløp fordi det er strenge krav til kvalitetssikring av produkter før de kan markedsføres.
– Dette betyr at det er høy risiko knyttet til investeringer innen livsvitenskap. Ulike risikoavlastningsordninger er viktig for denne type investeringer, og Norge må ha dette på plass for å være konkurransedyktige, sier hun.
I tillegg er det attraktivt for utviklere av ny teknologi å være i et marked der man er såkalt «early adapters».
– Det er viktig at nye innovasjoner tas tidlig i bruk hvis de vurderes som kostnadseffektive i Norge, sier hun.
Tekst: Katrine Andreassen, [email protected]
