Skip to main content
Home » Livsvitenskap » Produserer protein av matrester
Sponset

Ingmar Høgøy begynte allerede i tolvårsalderen å dyrke alger i akvarium og drive med oppdrett av ørret. Da han senere arbeidet med foredling av laks fantes det ikke noe løsning for å utnytte slakteavfallet.

Sloet ble kastet på sjøen, og dagen etter fikk fiskeren det i garnet. Siden har han arbeidet for bedre utnyttelsen av restråstoff fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Mye positivt har skjedd på dette feltet siden den gang, og oppdretts- og fiskerinæringen er kommet langt i å utnytte ressursene på en bærekraftig måte.

– Vi må bli like flinke til å utnytte vårt eget husholdningsavfall som oppdrettsnæringen er. Hver enkelt av oss bidrar med mellom 40 og 80 kilo matavfall årlig, og måten vi behandler avfallet på gir miljøproblemer. Matrester er en ressurs som må utnyttes bedre. Denne erkjennelsen gav meg ideen til å finne mer miljøvennlige løsninger, sier daglig leder Ingmar Høgøy i Greentech Innovators.

Ingmar Høgøy

Daglig leder i Greentech Innovators

Protein av matrester

Greentech Innovators er et oppstartsselskap som skal produsere protein av matrester fra næringsmiddelindustri og husholdninger. Dette skal gjøres ved bruk av bioteknologi. Her skal de produsere encelleprotein og organisk gjødsel som kan brukes til dyrking av mikroalger. Algene inneholder både marine proteiner og omega-3-fettsyrer.

– Jeg er overbevist om at å bruke mikrober som bakterier, sopp og alger som «husdyr» vil være en av de beste måtene å produsere mat på i fremtiden, samtidig som vi kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Tenk på potensialet dersom vi kan få til en sirkulær økonomi rundt kretsløpet «avfall», encelleprotein, alger og fiskefor.

Sirkulærøkonomi

Mine besteforeldre visste ikke hva ordet «sirkulærøkonomi «betydde; de bare praktiserte det. Grisen fikk matrestene, og alt ble brukt. Det er den urbane livsstilen som gjør at matrestene blir et miljøproblem. Greentech Innovators har utviklet en løsning som er bedre tilpasset en urban løsning. I stedet for å bruke gris som husdyr, bruker vi bakterier.

– Vi kan produsere proteiner og omega-3-oljer, som det er stor mangel på globalt. Se bare hvor sårbare vi er på import av fôr. Norge importerer faktisk store mengder soya både til husdyr- og fiskefôr. For at akvakulturnæringen skal fortsette å vokse er en avhengig av å skaffe nye råvarekilder til fôr. De vanligste råvarene, som fiskemel, er det begrenset tilgang på, og økt produksjon av soya vil føre til sterkt press på regnskogen.

Nye regler

Det er mye snakk om sirkulære løsninger i dag, men regelverket er ikke tilpasset den nye tid. Det er på gang nye regler både i EU og i Norge, men det tar tid å endre regler for utålmodige gründere.

– For å få fortgang i det grønne skiftet, og for å få oppskalert nye løsninger må det satses mye mer kapital enn det som er tilfellet i dag. Vi ser med forventning frem til regjeringens nye strategi for å stimulere til sirkulære løsninger og en mer bærekraftig fremtid, avslutter Ingmar Høgøy.

Tekst: Greentech Innovators

Next article