Abid Raja påpeker at hvis ikke samfunnet hadde støttet ham, ville han aldri ha nådd der han er i dag. I en samtale med oss, diskuterer stortingsrepresentanten betydningen av inkludering på arbeidsplassen.
Hva jeg forbinder med ordet inkludering?
Abid Raja bruker ikke lang tid på å tenke seg om.
– Det må være det enorme spekteret i forskjellig type mennesker når jeg snakker om temaet. Fordi jeg ser ut som jeg gjør, er det lett å tro at jeg kun sikter til dem med minoritetsbakgrunn. Sannheten er at inkludering også gjelder kjønn, utdanning, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne og bosted for å nevne noen eksempler. Mangfold er å inkludere bredt, hvor alle får muligheten til å delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet, svarer en engasjert stortingsrepresentant og nestleder for Venstre.
Gjelder også distriktene
Den tidligere kulturministeren bruker et eksempel fra sine besøk i distriktene for å illustrere dette:
– Jeg har besøkt Gloppen kommune på Vestlandet tidligere, og ble sjokkert da jeg leste at skolebiblioteket bestod av en kasse med noen få bøker. Hvorfor må tilbudet være dårligere enn i større byer, spør han retorisk.
– Det bor folk der og, og de skal få tilgang på de samme mulighetene som de i byene, legger han til.
Personlige erfaringer
Raja er født i Norge, men med innvandrerforeldre. Overfor oss forteller han om en barndom preget av dårligere økonomiske vilkår og lav utdanning hos foreldrene; to aspekter som gjorde veien dit han er nå mer strabasiøs sammenlignet med andre.
– Dette er et tema som ligger nær hjertet mitt. En kan ikke velge utgangspunktet man kommer fra, og jeg hadde oddsene mot meg. Samtidig fikk jeg mulighetene til å ta utdanning fordi storsamfunnets krefter fant meg. Derfor prøver jeg som politiker – etter beste evne – å legge til rette for at slike som meg skal kunne få de samme mulighetene jeg fikk, sier Raja.
Fordommer forhindrer
Imidlertid er stortingsrepresentanten klar over flere av utfordringene i arbeidslivet. Han trekker frem Fafos forskningsrapport fra 2012, som viste at personer med utenlandskklingende navn hadde 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju.
Den tidligere kulturministeren, som har sittet på Stortinget siden 2013, tror en av årsakene til dette kan være usikkerhet hos arbeidsgivere. De er rett og slett bekymret for om minoritetsspråklige jobbkandidater vil passe sosialt inn i arbeidsplassen.
Ser positive endringer
– Samtidig har dette bildet endret seg de siste årene. Flere personer med innvandrerbakgrunn har oppnådd prominente stillinger som statsråder, fotballspillere, TV-personligheter og musikere. Dette har ført til en positiv påvirkning og bevissthet rundt viktigheten av mangfold og inkludering i samfunnet, legger han til.
Hvorfor er det viktig å ansette bredt?
– Den økende globaliseringen vi opplever, gjør at det stadig blir viktigere å ha språk- og kulturkompetanse, svarer Raja.
– Hvis en bedrift kun har ansatte som tenker likt, vil det ikke være til fordel for virksomheten. Det er viktig å se verden og Norge fra flere perspektiver og ha en bredde av mangfold i arbeidsstokken, utdyper han.
– Mangfold på forskjellige fronter er ikke bare bra for bedriften som ansetter, det gavner også kundene og samfunnet som helhet, avslutter stortingsrepresentanten.
De med dårligere odds har et fortrinn
Abid Raja forteller om en arbeidsgiver han snakket med som sa at han ville foretrekke å ansette en person med minoritetsbakgrunn fremfor en norsk person, fordi de med minoritetsbakgrunn ofte har måttet trosse mange odds og dermed har større drivkraft.
– Det handler ikke bare om å ansette de med den beste CV-en, men de med potensial. Å ha noen som klarer å kjempe seg oppover, selv om de har et dårligere utgangspunkt er bare bra for bedriften. Da viser de vilje, sier Raja.
Av Kristian Fabrizio
