Kommuner og fylkeskommuner er en av de mest likestilte sektorene i Norge i dag. Kvinner og menn tjener relativt likt. Likevel kjennetegnes vi av et kjønnsdelt arbeidsmarked og at for mange jobber deltid. Dette er de alvorligste hindre for økt likestilling, og en alvorlig trussel mot kommunene i dag.
Å sette i gang tiltak for å utfordre stereotypier i de typiske kvinne- og mannsdominerte yrker er viktig, samtidig som vi stadig også må jobbe for å bedre arbeidsvilkårene i de yrkene som det er vanskeligst å rekruttere kompetent kompetanse til. Hvis vi ikke gjør dette, vil vi ikke lykke med å levere nødvendige tjenester til befolkningen.
Ifølge SSB er andelen kvinner som jobber i offentlig sektor drøyt 70 prosent. Når vi vet at det er i de typiske kvinneyrkene og kvinnedominerte arbeidsplassene at deltidsandelen er størst, så er det heller ikke overraskende at hele 27 prosent av kvinner jobber deltid, mens andelen menn som jobber deltid bare er på 17 prosent. For å forstå hvorfor kvinner og menn søker seg til ulike sektorer, og hvorfor det er så store kjønnsforskjeller i deltidsarbeid, må man blant annet se på unges utdannings- og karrierevalg.
Utdanning.no gjennomførte i fjor en undersøkelse som viser at jenter fremdeles søker seg oftest til utdanning som gir jobb innen helse, omsorg, skole og barnehage. Gutter søker seg oftest til utdanninger som gir jobb innen manuelt arbeid eller teknologi. Mens jenter i større grad enn tidligere har begynt å søke seg inn på typiske «gutte-utdanninger», er det dessverre ikke tilfellet for gutter og menn.
En kommunal sektor i krise
Et kjønnsdelt arbeidsmarked og mange som jobber deltid er to av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgivere og tjenesteytere. Demografien i landet vårt endrer seg. Befolkningen minsker i et flertall av kommunene, men øker samtidig i de største. Det blir stadig mer krevende å finne nok mennesker til å pleie flere eldre og syke fordi aldersgruppene som trenger omsorgstjenester øker mye kraftigere enn den delen av befolkningen som er i jobb. I tillegg øker kostnadene til yngre brukere. Arbeidslivet vil i årene som kommer preges av knapphet på kompetent arbeidskraft. Mer enn noen gang er det derfor viktig at det kommunale arbeidslivet er inkluderende og tilpasset alle.
Likestilling er løsningen
KS har lenge arbeidet for at hele og faste stilinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Deltid er både et arbeidslivsproblem og et likestillingsproblem. Flest mulig hele stillinger vil føre til bedre lønns- og pensjonsvilkår, forutsigbarhet og stabilitet som igjen vil ha positiv effekt både for arbeidsmiljøet og sykefraværet. Disse faktorene vil på sikt heve statusen på de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene og bidra til at flere menn søker seg til disse yrkene.
Når størsteparten av den norske arbeidsstokken jobber i helse- og omsorgssektor, sier det seg selv at vi ikke kan fortsette å rekruttere i hovedsak fra bare halvparten av befolkningen! Å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren vil løse mye av det store behovet for flere hender i helse- og omsorgsyrker som kommunene står overfor.
Fordommer mot «kvinneyrker»
For å lykkes, må vi se på og forske på de unges utdannings- og karrierevalg, og utfordre stereotypier spesielt rundt de typiske «kvinneyrkene» i helse- og omsorgssektoren. Prosjektet Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommuner, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet bidrar til at flere menn velger en karriere i helse- og omsorgssektoren. Så langt har over 400 menn fått fagbrev, og 92 prosent har gjennomført utdannelsen og fått jobb.
Vi tror at flere slike prosjekt vil bidra til at vi får et mer kjønnsbalansert arbeidsmarked. Men først og fremst må vi bli kvitt fordommene mot typiske «kvinneyrker» og «manneyrker» slik at begge kjønn får større valgfrihet. Det arbeidet må starte i tidlig barnealder. Det er helt nødvendig for fremtiden til kommunal sektor!
