Når ansatte representerer mangfoldet blant pasientene, vil det minske misforståelser og konflikter. Økt bevissthet om forskjellene skaper bedre forhold både mellom ansatte og mellom ansatte og pasient.
Ajmal Hussain jobber som psykiater på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Groruddalen, Ahus. Han forteller at med økt innvandring til Norge, har det også skjedd endringer i pasientpopulasjonen i Ahus’ opptaksområde.
– Det har blitt en stor populasjon med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Derfor er det også nødvendig å jobbe mer med mangfold og kulturell tilhørighet, sier han.
Ajmal Hussain
Psykiater på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Groruddalen, Ahus
Hussain var nylig med på å gi innspill til Langtidsplan for mangfold, likeverd og migrasjonshelse for ansatte, pasienter og pårørende. Han tror det er en stor fordel å ha ansatte fra flere kulturer.
– Det øker kunnskapsnivået og bevisstheten rundt arbeid med minoriteter, både mellom pasient og behandler, men også mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, sier han.
– Det å kunne fortelle og spørre og få en naturlig utveksling av kulturell informasjon, vil gi økt bevissthet rundt forskjellene. Da unngår vi en del misforståelser, som igjen kan skape konflikt og misnøye, sier han videre.
Mattilbudet endrer seg
Hussain trekker frem spesielt mattilbudet på Ahus som noe de har fått større bevissthet rundt og som har endret seg mye de siste årene. Et annet området er føden, ettersom det ofte er mange kulturelle og religiøse ritualer knyttet til fødsel. Involvering av pårørende i terapisetting og behandling, er også noe han som psykiater må forholde seg til.
– Den norsk-vestlige psykoterapi-tradisjonen, og en streng taushetsplikt, har medført at det ikke er vanlig å involvere utenforstående i pasientens behandling. I mange kulturer er det en forventning om at taushetsplikten ikke skal praktiseres så strengt når det gjelder nær familie. Vi merker mer pågang fra familie og pårørende som ønsker mer informasjon enn det vi er vant med. Da er det viktig å være bevisst på hvordan vi skal forholde oss til det, sier Hussain.
Styrker pasientsikkerheten
Zeynep Heir jobber som statsautorisert tolk tyrkisk-norsk på Ahus. Hun forteller at det er et stort behov for kvalifiserte tolker i offentlig sektor, og det er en veldig viktig jobb.
Zeynep Heir
Statsautorisert tolk på Ahus
– Bruk av tolk gir færre misforståelser, som igjen gir mindre sjanse for feildiagnostisering og feilbehandling. Gode tolketjenester styrker pasientsikkerheten, sier hun.
Ahus, Oslo universitetssykehus og Sunnaas sykehus har etablert en egen tolketjeneste. Varemerket til Tolkesentralen er kvaliteten på tolkene, med statsautoriserte og profesjonelle tolker på circa 80 språk. I januar 2022 kom også den første tolkeloven i Norge, som legger føringer for bruk av tolk i offentlig sektor, og krav om å bruke kvalifiserte tolker.
– Tolkesentralen er helt unikt i sitt slag. Det fungerer kjempebra, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, sier Heir.
Foto: Ahus
Føler seg ivaretatt
Pasientene gir uttrykk for at de setter stor pris på tolketjenesten på Ahus. Mange syns det er en belastning å møte til konsultasjon eller behandling på sykehuset når de snakker et annet språk.
– Før var det vanlig å bruke familiemedlemmer som tolk, men det fungerer ikke alltid så bra. Når pasientene får vite at det er en tolk som har taushetsplikt til stede, så slapper de fleste mer av. Kommunikasjonen blir lettere, og de kan fortelle om ting de ellers ikke hadde snakket om på grunn av språklige utfordringer. Pasientene føler seg ivaretatt av helsepersonell og tolker i godt samspill, som sørger for at pasienter med språklige begrensninger får behandling og oppfølging på lik linje som andre nordmenn, sier Heir
Et bedre arbeidsmiljø
Fatmata Kanu er seksjonsleder på geriatrisk sengepost på Ahus. Pasientene hennes er stort sett eldre, etnisk norske pasienter. Mange har lite erfaring med mennesker med annen etnisitet og kulturell bakgrunn.
Fatmata Kanu
Seksjonsleder på geriatrisk sengepost på Ahus
– Noen ganger er det litt uvant for de eldre å møte ansatte fra andre nasjoner, men de blir fort vant med oss. Når de skjønner at vi er blide og snille, synes de som regel det bare er hyggelig, sier Kanu.
– Staben på geriatrisk sengepost består av et tverrfaglig team med ergoterapeuter, fysioterapeuter, helsefagarbeidere, leger og sykepleiere, der de ansatte kommer fra mange forskjellige nasjoner.
– Jeg synes det er veldig hyggelig at vi er så mange forskjellige nasjoner representert her. Vi har for eksempel fantastiske lunsjer til jul og påske der mange bidrar med mat fra ulike kulturer. Alle hilser på hverandre og er hyggelige, og jeg kan ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, sier hun.
Ledige stillinger
Vi skal skape Norges beste arbeidsplass – vil du være med på laget?
Av Marte Frimand