Hvor mye utslipp sparer vi på å reparere fremfor å kjøpe nytt? Og hvordan kan forsikringsselskapene bidra til en mer sirkulær økonomi? Fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring har svaret.
De aller fleste av oss har vært der: Et «pling» fra mobilen, hånden strekker seg ned i jakkelomma – og før du vet ordet av det, ligger telefonen på asfalten i tusen knas.
– Vi får inn om lag 50.000 skadesaker på mobiler hvert år. Veksten i antall mobilskader er eksplosiv, med nær en dobling de siste fem årene. Det forteller Hanne Iversen Rye, fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Før var det mer vanlig at forsikringsselskapene erstattet din ødelagte telefon med en ny, men det vil Fremtind gjøre noe med. Når du reparerer, blir behovet for nye materialer mindre og det oppstår mindre avfall. Fremtind skal flinkere til å fortelle kundene hvor bra det er å reparere.
Hanne Iversen Rye
Fagleder for bærekraft i Fremtind Forsikring
– Først da kan vi virkelig bidra til å få ned forbruket og klimaavtrykket. Vi vet nemlig at kunnskap og informasjon om utslippsreduksjoner øker villigheten til å reparere, sier Rye.
75 prosent av oss er positive til å reparere mobilskader, ifølge en spørreundersøkelse Respons analyse har gjennomført for forsikringsselskapet. Mens hele 84 prosent ønsker å reparere når de blir informert om hvor mye CO2-utslipp som spares ved å reparere mobiltelefoner fremfor å erstatte med ny.
– Vi estimerer at 110 kilo CO2 går med ved kjøp av ny mobil. Dersom du reparerer en telefon, sparer du i gjennomsnitt 88 av de 110 kiloene CO2, sier Rye og legger til:
– I fjor klarte vi å reparere 75 prosent av alle mobilskadene. Nå har vi nådd målet om reparere 80 prosent, om lag 40.000 mobiltelefoner hvert år. Det betyr faktisk at vi vi reduserer klimaavtrykket med 3500 tonn CO2 hvert år.
Det tilsvarer utslipp fra hele 40.000 flyturer fra Oslo til Bergen.
Les også: Vil spare tonnevis av CO2-utslipp og avfall ved å reparere flere mobiler og PCer
Forebygging kanskje viktigst
– Vi skal bidra til å få ned forbruket og jobber for en mer sirkulær forsikring. Hver eneste skade representerer sløsing med ressurser og miljøutslipp. Det viktigste vi gjør er å forebygge skader, men når skaden først har skjedd må vi håndtere dem på en mer sirkulær måte.
Fremtind erstatter årlig skader for nær syv milliarder kroner. I en sirkulær verdikjede fordeles fortjenesten på andre og nye aktører. Strategiske innkjøp er Fremtinds viktigste verktøy for å skape en mer sirkulær forsikring. På denne måten bidrar selskapet til å skape et større marked for gjenbruk og reparasjoner.
– Vi kommer derimot ikke i mål uten at det skapes sterkere insentiver for å få et sirkulært marked til å fungere.
Forsikringsbransjen registrerte nær 2,4 millioner skader i 2020. Det tilsvarer grovt regnet 600.000 tonn CO2-ekvivalenter.
– Det viser at vi er nødt til å forebygge flere skader. Det er vårt viktigste bidrag, og steg én for å skape en mer sirkulær økonomi, sier Rye.
Og hva med bilen?
Det er ikke bare med mobiler det er nødvendig å få opp andelen reparasjoner.
– Vi har heldigvis en helt annen reparasjonskultur når det kommer til biler enn vi har på hjemmeelektronikk. Men også her er det elementer av sirkulær økonomi vi kunne blitt bedre på.
Det er spesielt to ting Rye trekker frem:
– Vi må få opp andelen brukte deler som benyttes i verkstedene. Kun to prosent av bildelene som brukes på norske verksteder er gjenbruk. Fremtind har et pilotprosjekt hvor vi sammen med utvalgte verksteder ser på hvordan vi kan øke denne andelen. Målet er å komme opp på ti prosent gjenbruk av bildeler i løpet av de neste tre-fire årene.
Hvorfor er det så vanskelig å få opp andelen brukte deler i reparasjoner?
– Det er ikke satt ordentlig i system. Et eksempel jeg opplevde nylig, var da familiebilen vår var på reparasjon og trengte en ny girkasse. For å få en brukt automat girkasse måtte vi selv inn på Finn.no for å finne en. Da er det noe som ikke funker helt slik som det skal.
En nøkkeldriver er at bilbransjens fremtidige inntekter i større grad må ligge i skaffe til veie, kvalitetssikre, distribuere og ta i bruk brukte bildeler i reparasjoner, også på nye biler. Fremtind mener Norges bilbransjeforbund og andre bransjeorganisasjoner må oppfordre sine medlemmer til å endre forretningsmodellene sine. I dag er ikke disse bærekraftige.
– Samtidig må myndighetene se på avgiftsstrukturer og garantiordninger for å få fortgang i overgangen til en mer sirkulær bilbransje. Vi mener brukte deler bør inngå i garantiordningen på nyere biler, sier Rye.
Hun legger til at Fremtind er bevisst på hvordan forsikringsselskapet selv må bidra til bedre tilgang til brukte deler.
Les mer om forsikring hos Fremtind her!
Færre biler blir kondemnert
Og det er nettopp kondemnering som er den andre tingen Rye trekker frem, mer spesifikt den såkalte 60-prosentregelen: altså hvor stor andel av bilens verdi reparasjonen må koste før bilen kondemneres.
– Her har det blitt et skifte i næringen, og forsikringsselskapene har i felleskap gått inn for å øke 60-prosentgrensen til 80 prosent av bilens verdi.
