Jobber for ombruk i trøndersk byggenæring

Større selskaper med bærekraftsavdelinger er godt i gang med grønn omstilling, som mindre foretak alene ikke har ressurser til å ta tak i. Det akter et privat/offentlig samarbeid i Trøndelag å gjøre noe med.

Derfor har de dradd i gang prosjektet «Bærekraftige anskaffelser for de vanlige byggeprosjektene», som skal bidra til en trygg overgang til bærekraftige og mer sirkulære anskaffelser for små og mellomstore bedrifter, gjennom de små og mellomstore bygge-, drifts- og vedlikeholdsprosjektene.

– Det er i disse prosjektene vi finner det største volumet, som har lett for å gå media hus forbi. Der går både prosjektene, anskaffelsene, og dermed omstillingen, mye saktere, fordi det i altfor liten grad stilles bærekraftsbetingelser i de offentlige anskaffelsene. Resultatet er at bygg- og malermestrene ikke får etterspørsel etter bærekraftige tiltak, og får ikke bli med på omstillingen, forklarer Torstein Langeland, styringsgruppe-leder for prosjektet, og bærekraftsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Torstein Langeland

Styringsgruppe-leder for prosjektet, og bærekraftsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Tunge aktører på laget

– Vi prøver å bidra til at også de små og mellomstore bedriftene i bygg og anlegg får bli med på omstillingen. Alt begynte med en helt konkret rammeavtale for håndverkertjenester som var blottet for bærekraftskriterier. Etter noen samtaler viste det seg at det å implementere bærekraftskriterier i små og mellomstore anskaffelser, er krevende for mange offentlige byggherrer. Interessen for å ta tak i dette var stor, for å si det mildt.

Dette har munnet ut i prosjektet, som er et samarbeid mellom Næringsforeningen i Trondheimsregionens Fagråd Bygg og Anlegg, Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, SINTEF, NTNU, Prosjekt Norge, RIF, EBA Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim.

– Vi har utviklet et system der aktørene samles for å finne løsninger på tvers av verdikjeden. For byggherrene er utfordringen ofte at bærekraftskriterier for de små og mellomstore byggeprosjektene må innrettes på en annen måte enn for de større prosjektene. En liten byggmester på ti ansatte og én administrativt ansatt, har andre forutsetninger for å omstille seg, sammenlignet med store entreprenører, med egen bærekraftsdirektør og team som jobber bare med bærekraft, sier Langeland.

– Må motivere leverandørene

– Vi skal nå teste ut bærekraftskriterier i fem konkrete prosjekter, tre av dem ombygging av kommunale boliger, som skal gjøres større. Kommunen har alt høstet en del erfaringer, og har et gjenbruks-lager, der Loopfront-teknologien gir oversikt over tilgjengelig materiell.

– De har allerede stilt ombrukskrav til anskaffelsene, så nå blir utfordringen å få dem som tar totalentreprisen til å ville gå enda lenger. Tilbakemeldingene fra bransjen tyder på at økonomien er det mest utfordrende aspektet. For hva skjer med inntektene til dem som leverer materialene, om byggherren heller vil bruke egne materialer? Derfor skal vi nå teste ut modeller som kan gi svar på hvordan vi motiverer byggmestre, malere og andre små og mellomstore leverandører til å gå inn for ombruk, og sikre at bedriftene føler de blir ivaretatt i det grønne skiftet.

– Vi tror også det er et stort potensial for at leverandører av nye materialer kan gjøre god forretning av brukt materiell, så her ligger det mange muligheter. Vi må huske på at bygg-, annleggs- og eiendomsnæringen står for betydelige klimagassutslipp og en stor andel av avfallet i landet, så at noe må gjøres, er helt klart. Nasjonalt er byggebransjen den næringen som har størst potensial for sirkulær omstilling, så jeg tror vi begynner i riktig ende. Foreløpig er det mye snakk om pilotprosjekter, men målet er at alle skal tenke ombruk, med ringvirkningene det vil gi.

Av Jarle Petterson