I 2024 vil det stå et nytt regionalt biogassanlegg testklart i Krokstad Miljøpark. Anlegget vil være et viktig klimatiltak i Akershus, og er et langt skritt på vegen mot å bli klimanøytral for Nedre Romerike Avløpsselskap.
Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA IKS) har ansvaret for å levere henholdsvis drikkevann av god kvalitet til eierkommunene, og ta imot avløp, rense og levere det tilbake til naturen. Selskapene har en kostnadseffektiv drift og god koordinering av virksomhetene, drives etter selvkost og har ikke som formål å tjene penger.
– Vårt formål er å avlevere avløpstjenester til kommunen, forteller Gunnar Bjørnson, avdelingsleder utvikling.
Gunnar Bjørnson
Avdelingsleder utvikling i Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA IKS)
– Vi driver et stort renseanlegg under Strømmen og som et restprodukt av prosessen får du et avløpsslam, en biorest, som kan brukes til ulike formål. Mye av slammet tilsettes kalk og leveres til landbruk.
Avløpsvannet tas i mot fra eierkommunene og pumpes til renseanlegget, der slammet blir skilt ut. Renset avløp slippes ut i Nitelva og renner ut i Øyeren. NRA IKS renser årlig rundt 20 millioner kubikk avløpsvann og produserer rundt 20 000 tonn kalket slam. Men selv med disse gode prosessene, kan det bli utfordringer i fremtiden.
– Ja, når befolkningen vokser, vokser produksjonen. Dette vil på sikt føre til for stor leveranse til landbruket. Forventede endringer i regelverket gjør at vi ikke kan satse på at landbruk kan ta i mot alt. På sikt kan dette by på utfordringer og ikke minst kostnadsøkninger, forklarer Bjørnson.
Klimanøytral i 2030
Etter mange års utredning har NRA IKS et ønske om å utfordre markedet, bygge et framtidsrettet anlegg og ta vannbransjen et steg videre. NRA IKS har jobbet med prosjektet i cirka ti år, og et prosjektteam på fire til fem personer med høy kompetanse arbeider kontinuerlig med teknologianskaffelsen. Det første steget er å utnytte energiressursene i vann og slam, målet er å være klimanøytral innen 2030. Det nye biogassanlegget kan bidra med 80 GWh årlig.
– Biogass er ikke banebrytende i seg selv, men det vi prøver å få til er et anlegg som skal utfordre teknologien. I løpet av 2020 vil vi ha klart hvilken teknologi vi skal satse på. Da har vi lagt til grunn at vi ikke bare fokuserer på anskaffelsespris, men også på levetidskostnad, og miljø gjennom minimalisert klimafotavtrykk, sier Bjørnson.
Halverer kostnadene
Bjørnson presiserer at de må tenke langsiktig.
– Alt som bygges har en levetid på 25-50 år. Infrastruktur som ledninger og så videre må leve 40-50 år. Det er store investeringer som skal leve over lang tid.
Å utnytte avløpslammet til biogass er et tiltak i riktig retning for å innfri klimamålene som FN, EU og Norge har satt.
– Det handler om å anlegge klimafotavtrykk, og den som klarer å produsere mest biogass vinner, sier Bjørnson.
Det planlagte biogassanlegget skal kunne ta imot avløpsslam fra hele Nedre Romerike og Glåmdalsregionen, dimensjoneres for mer enn 350 000 innbyggere. Vedtaket forutsetter støtte fra Enova, og søkeprosessen er i gang. Kostnadsrammen er på 800 millioner kroner. Beregninger viser at biogassproduksjon vil være lønnsom i løpet av tre til fem år sett i forhold til dagens slambehandling. I et 20-års perspektiv vil slambehandlingskostnadene nesten halveres.
Av: Cathrine Naglestad, [email protected]
