Mer ekstremvær og økende sikkerhetspolitisk uro setter allerede presset norsk infrastruktur på nye prøver. Nå haster det å ta igjen etterslepet.
– Veiene og jernbanene våre er ikke gode nok til å takle verken kriser eller krig, advarer Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som representerer norske ingeniørfirmaer som planlegger det meste av Norges infrastruktur.
RIF har i over ti år vurdert tilstanden på landets veier og jernbaner gjennom rapporten «Norges Tilstand». I 2021 anslo ekspertene at det trengs 2300 milliarder kroner for å oppgradere landets veier og jernbane til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Neste rapport kommer i 2025, men allerede nå slår de alarm.
Beredskap handler ikke bare om våpen
– Mange tenker på våpen og soldater når de hører ordet beredskap, men uten solide veier og jernbaner fungerer ingenting annet, sier Hansteen.
Hun viser til direktør i Forsvarsbygg, Thorbjørn Thoresen, som nylig skrev at våre allierte ikke har med seg flyplasser, kaier eller telt når de kommer. Infrastruktur må være på plass lenge før en krise inntreffer, med betydelig mer kapasitet enn det vi har i dag.
– Flere gamle broer tåler ikke vekten av Forsvarets tyngste kjøretøy, og mange veier og jernbaner er bygget etter utdaterte standarder. Dette kan bli et farlig handikap i en krisesituasjon, advarer Hansteen.
Vi trenger fullverdige oppgraderinger for å møte kravene til trafikksikkerhet, fremkommelighet og klimarisiko
Ekstremværet de siste årene har også vist hvor sårbar infrastrukturen vår faktisk er.
– Flommer har skylt bort veier og jernbane, og skred har stengt kritiske transportårer, påpeker hun.
Vi gambler med sikkerheten
Forfallet på fylkesveiene er spesielt kritisk, med dobbelt så høy risiko for dødsfall og alvorlige skader som på riksveiene. RIFs fylkesveirapport viser at det trengs minst 1,5 milliarder årlig bare for å holde forfallet i sjakk, men regjeringen foreslår knapt 500 millioner mer i statsbudsjettet.
– Å lappe veiene med litt asfalt er som å sette plaster på et brukket bein. Vi trenger fullverdige oppgraderinger for å møte kravene til trafikksikkerhet, fremkommelighet og klimarisiko, sier Hansteen.
Øremerk oljepengene til infrastruktur
RIF er kritiske til at forfallet fortsetter, selv om oljepengebruken har nådd nye høyder.
– Når nesten hver fjerde krone i statsbudsjettet er oljepenger, bør mer investeres i infrastruktur som styrker beredskapen og bidrar til økonomisk vekst. Handlingsregelen ble innført for å sikre nettopp dette. Behovet er enormt, men vi må starte et sted. Det krever tøffere prioriteringer, sier hun.
Billigere å forebygge enn å reparere
– Solid infrastruktur er en investering gull verdt for fremtiden. Gode veier og jernbane binder landet sammen og forenkler hverdagen for folk og næringslivet. Men det handler også om trygghet og sikkerhet. Å forebygge er langt billigere enn å reparere, avslutter Hansteen.
