Pålitelighet, pris og forutsigbarhet er vesentlig for næringslivet. Er det mulig å lykkes framover?
Jane Sæthre
Leder i Norsk jernbaneforbund
Det er økt behov for midler til å kunne drifte og vedlikeholde infrastrukturen og redusere vedlikeholdsetterslep, for å kunne tilby et godt og pålitelig togtilbud til kundene. Vedlikeholdsetterslepet på jernbanen rammer kvaliteten på fremføringen og gjør at veitransport velges som alternativ – stikk i strid med nasjonale mål. Vedlikeholdsetterslepet på cirka 21 milliarder må reduseres kraftig de nærmeste årene.
Høy belastning i hovedstaden
Svært stor trafikkbelastning i og rundt Oslo gjør levetiden på skinnegang og signalsystemer vesentlig kortere, enn på mindre belastede strekninger. Samtidig gir økt trafikk reduserte tidsluker for vedlikehold. Feil som oppstår i denne korte delen av jernbanenettet får store konsekvenser for den nasjonale trafikken.
Godstransport
Veksten i godstransporten har vært svært kraftig i lang tid, og en ytterligere dobling er forventet fram mot 2050. Verken vei eller jernbane har kapasitet til å håndtere den forventede veksten, og målsetningen om å flytte store andeler av godstransport fra vei over til bane og sjø, har man ikke lyktes med.
Slik det ser ut, vil veksten i all hovedsak komme på vei. For å kunne lykkes med å overføre en større del av godstransporten til bane og sjø, må det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag for hva som påvirker valg av transportmiddel.
Det er likevel noen klare behov som må dekkes først for å dreie utviklingen i riktig retning. Godskapasiteten på bane må utvikles hurtigere der etterspørsel viser reelt behov. Befolkningsvekst, sentralisering og velstandsvekst gir behov for en infrastruktur som kan ta i seg økende volum. Derfor vil det være viktig å få et jernbanenett som for fremtiden tåler større volum, samt at kvaliteten på tjenestene gjenspeiler samfunnet og brukernes behov. Tilstrekkelige økonomiske rammer for å opprettholde og forbedre kvalitet på framføring og møte forventet etterspørselsvekst må til for at jernbane skal bli et foretrukket alternativ.
Tiltak
Derfor er det av stor betydning med følgende tiltak:
- Utbedring av flaskehalser.
- Prioritering av forebyggende arbeid mot flom og ras.
- Systematisk og tilstrekkelig vedlikehold av anlegg som allerede eksisterer.
- Vedlikeholdsetterslep må reduseres.
- Sørge for at nivået for bevilgninger økes for å opprettholde sikkerhet og oppetid i takt med slitasje, i tråd med Bane Nor og Jernbanedirektoratets anbefalinger.
Investeringer
- Ny Oslo-tunnel må prioriteres så raskt som mulig.
- Ferdigstillelse av Intercity-triangelet.
- Ringeriksbanen ferdigstilles innen 2029, dimensjonert for person- og godstog.
- Dobbeltspor på Ofotbanen.
- Nytt materiell og vedlikeholdsbaser som harmonerer med fremtidig trafikkøkning.
- Elektrifisere Trønderbanen, Rørosbanen og Solørbanen.
- Oppstart av Nord-Norgebanen, med Narvik-Tromsø som første fase.
Konkrete godstiltak
- Planlegge knutepunkter og terminaler på en bedre måte.
- Oppgradering av Alnabruterminalen, et nøkkelprosjekt for å kunne håndtere mer gods på bane.
- Moderne, effektive og miljøvennlige terminaler utbygges i takt med transportbehov, og må ha god tilknytning til vegnettet og havn.
- Kongsvingerbanen og Ofotbanen tilrettelegges for transport med 740 meter lange kombitog.
- Alle nye og oppgraderte banestrekninger må dimensjoneres for både gods og persontrafikk. (Ringeriksbanen, ny Oslotunell osv.)
- Det må tilrettelegges for krysningsspor inntil 740 meter.
- Øke tilbudet med flere tømmerterminaler.
- Redusere framføringstiden for godstog ved å bygge flere og lengre kryssingsspor og ved å endre prioriteringen til persontog utenom rushtiden.
- Legge til rette for effektiv grenseoverskridende transporter (sammenhengende dobbeltspor Oslo – Gøteborg).
- Øke kapasiteten på Kongsvingerbanen og Østfoldbanen for bedre forbindelse til utlandet.
Kjøreveisavgiften for godstog må fjernes i sin helhet, og terminalkostnadene må bli en del av infrastrukturkostnadene for å overføre gods fra vei til bane.
Av: Jane Sæthre, Leder i Norsk Jernbaneforbund
