Knut Arild Hareide har som nyinnsatt samferdselsminister det øverste ansvaret for samferdselspolitikken i Norge. De rådgivende ingeniørbedriftene planlegger og former fremtidens infrastruktur, byer og samfunn. Dette gjøres ved å tilby tjenester med høy kompetanse innen ingeniør-, miljø- og arkitekturfag som kan bidra til å nå regjeringens mål på området.
Da Hareide ledet transportkomiteen på Stortinget i 2013, mottok han med stor interesse og begeistring en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som tok for seg byggingen av E18 gjennom Vestfold. Denne rapporten avdekket at samfunnskostnadene ved å bygge ut klattvis og delt var store. Samfunnet kunne på denne strekningen ha spart 7 milliarder kroner, og veien kunne stått ferdig 19 år tidligere hvis en hadde involvert leverandørene tidligere og bygget ut mer helhetlig.
Rapportens funn og råd bidro til en positiv endring i infrastrukturpolitikken, men fortsatt er det en del forbedringsområder. Det er behov for endring av kultur, helhetlig styring i verdikjeden, tettere dialog og samarbeid mellom byggherre, rådgivende ingeniører og entreprenør, samt investering i utrulling av pilotprosjekter og innovering.
For selv om næringen har høy endringsevne, er klimaendringer og ustabile rammevilkår fortsatt en bekymring for næringen. Vi ønsker derfor å gi Hareide følgende råd med på veien som kan bidra til både større forutsigbarhet, økt bærekraft og større nytte og verdiskaping for samfunnet når ny infrastruktur skal bygges og eksisterende tas vare på.
Forutsigbarhet
Unngå start- og stopp i planleggingen av nye og pågående vei- og baneprosjekter da dette er kostnadsdrivende i størrelsesorden flere hundre millioner kroner. Gi derfor både Statens vegvesen og Bane NOR større handlingsrom for mulighet til å ta opp lån eller få flerårige budsjetter.
Håndtering av klimaendringer og redusere klimavtrykket
Sett krav til konkrete klimamål som følges opp i et klimaregnskap for alle fremtidige infrastrukturprosjekter. Dårlig vedlikeholdt infrastruktur tåler klimaendringer dårligere og får større skader. Vedlikehold og utbedring som blant annet rassikring og drenering må derfor prioriteres høyere.
Vedlikeholdsetterslepet
RIF har beregnet vedlikehold- og oppgraderingbehovet på riksveier og jernbane til 1400 milliarder kroner. For å hindre at vedlikeholdskostnadene øker, bør livsløpskostnadene (det vil si totale kostnader til bygging, drift og vedlikehold), tillegges større vekt i vurderinger av både korridorer, konkrete tekniske løsninger og materialvalg.
Innkjøpspraksis
Nye Veier har tatt i bruk prestasjonsbasert innkjøp og gjennomføring i sine prosjekter med stor suksess. Dette har bidratt til bedre samarbeid og lavere kostnader. Bruk Statens innkjøpsmakt til å sørge for at alle samferdelsetater tar i bruk prestasjonsbasert tilnærming som Best Value Procurement (BVP) til anskaffelser og gjennomføring av nye prosjekter.
Digitalisering
Norsk anleggsnæring er blant de fremste i verden til å ta i bruk ny teknologi. Dette bør utnyttes enda bedre. Sett krav til tegningsløse og heldigitale prosjekter for å sikre sømløs informasjonflyt som gir effektiv bygging, drift og vedlikehold av fremtidens samferdelsprosjekter.
Sammen med samferdselsministeren, Regjeringen og hele næringssektoren håper vi å få til en kostnadseffektiv, rask og bærekraftig samferdselsutbygging som kan danne ryggraden i det moderne Norge.
Av Liv Kari Skudal Hansteen, Adm. direktør Rådgivende Ingeniørers Forening
