Samarbeid skal sikre fremtidig kompetansebehov

Relevant kompetanse er avgjørende for at samferdselssektoren skal kunne utføre de oppgavene som Nasjonal transportplan legger til grunn. Dette krever tett samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og utdanningsaktørene.

Ny teknologi, kunstig intelligens og nye krav til mer bærekraftige løsninger har gitt samferdselssektoren nye utfordringer, men også muligheter. Bransjen har et økende behov for fagspesialister, men er i sterk konkurranse med andre bransjer som ofte har bedre vilkår.

For å møte disse utfordringene og sikre tilgang til fagfolk med den nødvendige kompetansen, etablerte Jernbanedirektoratet og Statens Vegvesen et eget kompetansesenter for samferdsel i 2020. Konnekt skal stimulere til økt samarbeid mellom de ulike aktørene for å sikre fremtidig kompetansebehov og synliggjøre attraktive karrieremuligheter i samferdselssektoren.

– Vår jobb er å støtte samferdselsdepartementet i forhold til kompetanse og utdanning, sier Trond Michael Andersen, leder for Konnekt.

Trond Michael Andersen 

Leder, Konnekt 

– Det handler om å ha innsikt i sektoren og skape en arena for bedre samarbeid mellom arbeidsliv og universitetene, slik at man kan påvirke studieprogram og se hvilke studier man har behov for. Vi må sikre at samferdselssektoren har nok kapasitet til å kunne gjennomføre Nasjonal transportplan.

Målet er å styrke kompetansen og utdanningen i forhold til behovene i samferdselssektoren. Vårt fokus er på landbasert transport, altså kollektiv transport, vei og jernbane, samt ferger ettersom de også er en del av riks og fylkesveier.

Fylle kompetansegap

De raske endringene gjør det nødvendig med kontinuerlig oppdatering av kompetansen, slik at bransjen til enhver tid er i stand til å løse de oppgavene de har. Arbeidslivet må jobbe profesjonelt med kompetanse, utvikle egne folk og stille krav til utdanningsinstitusjonene slik at de får de fagfolkene de trenger.Konnekts oppgave er å være brobygger mellom de ulike aktørene i bransjen.

– Samarbeid er viktig for at vi skal vite hvor kompetansegapene er. Verden går så fort i dag at deling av data er enda viktigere enn tidligere for å se hvilken kompetanse man trenger, hvilken kompetanse man ikke har i dag og hvor skal man gå for å finne denne kompetansen, sier Petter Aanonsen, markedssjef i Konnekt.

Petter Aanonsen 

Markedssjef, Konnekt 

Samferdsel er en flerfaglig bransje, fra bussjåfører til forskere med doktorgrad innenfor vinterdrift, der mange ulike fagområder trengs for å løse de ulike oppgavene. Økt samarbeid vil gjøre det mulig å utnytte fagspesialister på en bedre måte.

– Vi er ganske sårbare i Norge når det gjelder fagmiljøene på universitetsnivå. Vi har begrenset med fageksperter, så hvis vi i større grad greier å utnytte de på vegne av bransjen istedenfor at de tilfeldig blir trukket inn her og der, tror jeg at vi vil kunne øke kvaliteten og sikre en mer effektiv bruk av de i ulike kurs. Og når teknologiutviklingen går så fort med KI-verktøy og andre teknologiske hjelpemidler, er det viktig at vi nasjonalt greier å følge med på det og spre det på en god måte. Og ikke minst lære av praksis i andre land. Vi er ikke de eneste som har en samferdselssektor. Da er det en fordel at man har en del felles utdanningstilbud istedenfor at hver enkelt må løse det selv, sier Andersen.

Utdanningsinstitusjonene må derfor holde seg oppdatert på hvilke behov bransjen har slik at de kan tilpasse utdanningene deretter. Det er viktig at utdanningene oppdateres i takt med endringene innen KI og annen teknologi.

– Kompetanse handler om summen av kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier. Det handler om å være tett på det som går på ferdigheter, få trent på å gjøre ting. Det er noe som krever laboratorier, testanlegg eller muligheten for å være ute i praksisfeltet. Hvis man får trent på å gjøre ting, omsette teori til praksis, så tror jeg at det både vil oppleves som mer motiverende for de som får trent på det, samtidig som det er nødvendig for å øke kvaliteten, sier Andersen.

Seminarer, workshops og gjesteforelesninger

For å fremme samarbeid og utveksling, organiserer de både seminarer og workshops.

– Det som er viktig for disse samlingene, er at vi ikke bare inviterer akademia, men også studentene for å få de til å åpne øynene for samferdsel og vise hvor interessant det er, sier Aanonsen.

De har også hatt utredninger som går på drift og vedlikehold av offentlig vei, hvor de ser på hvordan de kan forbedre vedlikehold. I dag bruker Norge rundt 37 milliarder kroner på drift og vedlikehold av offentlige veier.

– Vi har også egne avtaler med de universitetene som er mest relevant for samferdsel. Disse omfatter mange ulike aktiviteter som for eksempel å ta med studentene ut i praksisfeltet, skaffe gjesteforelesere fra bransjen og se på om utdanningsløpene er gode nok i forhold til dagens situasjon. Kan det tenkes nye utdanninger innen vei og jernbane? Kan man tilpasse de studiene man har i dag slik at de får møte samferdsel i større grad enn det de gjør i dag? spør Andersen.

I tillegg har de opprettet flere gaveprofessorater der de går inn og støtter et professorat over en periode for å sikre at man har den utdanningen som trengs. Dette har de blant annet i geoteknikk, jernbane og drift og vedlikehold.

– Vi har samarbeidsavtaler med tilhørende handlingsplaner med de mest sentrale universitetene, hvor vi samarbeider og utfordrer universitetene på hvordan de best kan støtte og jobbe med samferdsel som bransje og hvordan man kan oppdatere eksisterende utdanninger og kanskje etablere nye, sier Andersen.

– Samferdsel og infrastruktur er noe du er avhengig av hver dag. Så det er viktig at man har god kompetanse og jobber kontinuerlig med kompetansen for å sikre at man har et høyt kompetent nivå i alle ledd. Vi er et langt land, men vi er et lite land befolkningsmessig. Da blir det automatisk knapphet på ressurser. Derfor må vi jobbe smartere og utnytte den kapasiteten vi har best mulig, avslutter Aanonsen.

Finn oss på LinkedIn: Konnekt – Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel