NTNU har et verdensledende miljø innen informasjonssikkerhet og NTNU Technology Transfer har som formål å skape verdi av forskningsresultater fra NTNU. Men for å sette norsk teknologi på globusen må de tiltrekke seg kompetent kapital.
Som et resultat av lovendring om eierskap omkring arbeidstakeroppfinnelser ved universiteter og høyskoler i 2003, ble NTNU Technology Transfer AS (NTNU TTO) etablert. I forbindelse med fusjonen mellom NTNU og Høgskolen i Gjøvik i 2016 ble NTNU TTO også etablert på Gjøvik. Totalt jobber 28 ansatte med å få teknologi ut fra forskningsmiljøene i Trondheim, Ålesund, og Gjøvik.
Målet er at forskningen skal kunne anvendes og nå markedet i form av samfunnsnyttige produkter eller tjenester. Kunnskapsoverføringen skjer i form av lisensavtaler og nye selskapsetableringer. De nye selskapene har gjerne en global ambisjon. For å lykkes er de avhengig av kompetanse, nettverk og tilstrekkelig med kapital.
— Årlig mottar vi rundt 150 ideer fra forskerne på NTNU. I første omgang vurderer vi rettighetene til ideen, og dens markedspotensial. Vi inngår gjerne lisensavtaler med eksisterende aktører som ønsker å nyttiggjøre forskningen, men ofte ønsker de å kjøpe et ferdig produkt eller tjeneste i stedet for å utvikle selv. Dersom vi vurderer at det er en mulighet i markedet for en ny aktør, og at verdiforslaget er godt, etablerer NTNU TTO selskaper selv for å sikre at vi får forskningsresultatene ut fra NTNU til anvendelse i samfunnet, sier Hege Tokerud, Innovation Manager i NTNU TTO i Gjøvik.
Behov for finansiell hjelp
Å etablere egne selskap i håp om at ideen, teknologien og sluttresultatet skal ta verden med storm, er både spennende og utfordrende på samme tid. Tokerud forteller at det aller viktigste bidraget for at norsk teknologi, og til slutt norske bedrifter skal kunne konkurrere globalt, er med hjelp fra erfarne investorer. Investorene kan åpne dører, bidra med relevant erfaring, og sikre økonomiske muskler til å bygge selskapene.
— Erkjennelsen er at vi ikke klarer å gjøre dette alene. Vi ønsker å tiltrekke oss de beste menneskene med de beste nettverkene, slik at vi øker sannsynligheten for å lykkes. Vi skal ikke konkurrere kun innad i lille Norge – vi skal konkurrere globalt mot store internasjonale aktører. Da er det veldig viktig at vi har både kapital og kommersiell kompetanse med på laget, sier Tokerud.
— For å tiltrekke oss gode investorer er det vår jobb å vise frem det gode miljøet, de gode forretningsideene og de gode selskapene vi har etablert. Vi har ledende fagmiljøer ved NTNUs campus Gjøvik, og dette er en unik mulighet til tidligfase investeringer i selskaper med stort potensial.
Verdensledende miljø innen biometri
På NTNU Gjøvik er det mangfoldige miljøet i verdensklasse. Innen informasjonssikkerhet og fargevitenskap, verdensledende. Som følge av det har Gjøvik-miljøene tilført NTNU solid forskning og kommersialiseringsmuligheter etter fusjonen i 2016.
— Skal du for eksempel bli god i biometri eller informasjonssikkerhet, går du på NTNU i Gjøvik. Miljøet har vært internasjonalt fra dag én, og instituttet har klart å tiltrekke seg de aller beste talentene i verden som oppsøker NTNU i Gjøvik for å ta doktorgrad.
Selskapet Mobai AS er et eksempel på en nyetablering med utspring fra ideene NTNU TTO har mottatt fra forskere innen dette fagmiljøet. Per i dag har Mobai fått finansiering fra NTNU Discovery, Regionalt næringsutviklingsprogram i Gjøvikregionen, Regionale Forskningsfond Innlandet og Forskningsrådets FORNY-program. Tokerud forteller at Mobai også vil søke om midler fra Innovasjon Norge før det må hentes frisk kapital fra investormiljøer.
Multimodal autentiseringsløsning
— Mobai er et selskap som lager biometrialgoritmer, og bruker unike egenskaper ved oss som individer for å tilby økt sikkerhet og en enklere hverdag for folk og bedrifter. Helt konkret har vi lagd det vi kaller en multimodal autentiseringsløsning hvor vi bruker ansiktets egenskaper og gjenkjennelse av iris og okulær for å identifisere en person, sier påtroppende daglig leder, Brage Strand.
— Det vi er unike på, og det som er kjernen i teknologien, er algoritmer for å forstå om autentiseringsprosessen blir angrepet. Om noen forsøker å lure prosessen ved bruk av maske, et bilde eller video av en person, vil systemet avslå forespørselen. Vi har også algoritmer for å identifisere om et bilde er manipulert, hvor vi oppdager «morphing», altså når et ansiktsbilde egentlig er en sammensmelting av flere ansikt, og typisk noe man ønsker å detektere for å verifisere identitet ved for eksempel grensekontroll, legger han til.
Supplement til BankID
Målsettingen er ifølge Strand å selge produktet til norske banker som et supplement til løsninger som BankID. De vil også selge til offentlige aktører internasjonalt, og andre banker i verden hvor de ikke nødvendigvis bruker BankID.
— Vi har en funksjonell prototype hvor vi tilbyr kunder å bruke våre algoritmer i sine løsninger på de fleste mobile enheter. Målsettingen er å signere noen pilotavtaler til sommeren eller høsten, for så å befeste oss som verdensledende innen en nisje av biometriløsninger. Selv om vi nå er veldig tidlig i etableringsfasen, har vi forventinger om å få vesentlig økt endringstakt, og stor tro på kommersialisering av forskningsresultatene fra NTNU, avslutter Strand.
Av Andreas Aguilera Myrvold
