Lillehammers visjon er å være Europas mest komplette destinasjon for vintersport og opplevelser, men det som kjennetegner Lillehammerregions næringsliv er at det har en veldig stor bredde.

– Når jeg snakker med utflytta Lillehamringer er det mange av dem som blir overrasket over hvor mye spennende som skjer her. Her er det ikke én bestemt bransje som leder an utviklingen, men derimot et mylder av små og spennende bedrifter som drar lasset og skaper totaliteten, sier Eirik Haagensen, som er næringssjef i Lillehammerregionen.

Turismen er en viktig bærebjelke for næringslivet, og mange lar seg nok overraske over at juli er den travleste reiselivsmåneden, mye takket være Hunderfossen. Både treindustrien i Gausdal og næringsmiddelindustrien i regionen har betydelig virksomhet. Tine og Q-meieriene har lagt anleggene sine hit, og for noen år siden valgte også SWIX å lokalisere virksomheten sin på Lillehammer. En av årsakene er stabil arbeidskraft, men også at de ønsket å være assosiert med merkevaren Lillehammer. Nå er SWIX i ferd med å utvide virksomheten. 

– Ellers er Lillehammer inngangsporten til Gudbrandsdalen, og har mange offentlige institusjoner. Blant dem kan vi nevne Lillehammer sykehus, Statens vegvesen og Cyberforsvaret. Foreløpig sitter også fylkesadministrasjonen på Lillehammer. Etter sammenslåingen vil det nye Innlandet fylke ha Fylkesmannen lokalisert på Lillehammer, mens fylkeskommunen skal ha administrasjonen sin på Hamar, fortsetter han.

Stor utdanningssektor

Høgskolen på Lillehammer er en del av Høgskolen Innlandet, og har 5 000 studenter. Noe av det spesielle med Lillehammer, når det kommer til undervisning og utdanning, er satsningen mot kultur og idrett.

– Både den norske filmskolen og TV-skolen ligger her på Lillehammer. Det gjør også pophøgskolen Limpi. At vi både har høgskoleutdanning innen film, TV og musikk i en liten by som Lillehammer er ganske enestående, og gir byen en veldig høy tetthet av kreative studenter. I tillegg har vi den private videregående skolen Create som driver med musikk, dans og drama. Skolen legger også vekt på kulturentreprenørskap slik at elevene skal få en større forståelse for hvordan de kan leve av kultur, sier Magnus Beite, som var med å starte Limpi.

Limpis studieopplegg har skapt internasjonal interesse, blant annet fordi de benytter en mentormodell der de henter inn folk fra den internasjonale musikkbransjen som veileder studentene. Ved forrige opptak var det 1450 søkere til dette studiet, og mer enn halvparten av dem var utenlandske.

– Det jeg mener vi har vært flinke til på Lillehammer, er å få til samarbeid mellom offentlige og private krefter, samt å knytte utdanningen sammen med selve bransjen, fortsetter Beite.

En annen viktig undervisningsinstitusjon er Toppidrettsgymnaset (NTG) som ble etablert i 1994, og var et ledd i etterbruk av de olympiske anleggene. Siden etableringen har NTG vært veldig viktig for utvikling av norske idrettstalenter.

IKT-næring i sterk vekst

I dag er det flere enn 600 som arbeider med IKT i Lillehammer, og bare i løpet av de siste tre årene har antall sysselsatte i IKT-næringen økt med 85 prosent. IKT-sektoren i Lillehammer preges av at det er to store virksomheter, Eidsiva Bredbånd med 145 ansatte og Ikomm med cirka 90, i tillegg til en rekke småbedrifter. 

– Jeg opplever at Lillehammer kommune har definert IKT-sektoren som et viktig satsningsområde, og har brukt de verktøyene de har tilgjengelig for å hjelpe bransjen. Et eksempel er at de har forstått at det er viktig med en god digital infrastruktur, og at de er flinke til å legge til rette for oss som lager denne infrastrukturen og må grave for å føre frem bredbåndsnettet. Det er helt avgjørende med kommunal velvilje for å gjøre dette på en smidig måte. Kommunen har også vært flinke til å markedsføre byen vår som et godt sted å bo, og at Lillehammer er et fint utgangspunkt for næringsvirksomhet, sier Trond Skjellerud, som er administrerende direktør i Eidsiva Bredbånd.

Cyberforsvaret har også lagt sitt hovedsete på Lillehammer. De ansetter mange både privat og militært, og er nok den arbeidsgiveren som ansetter flest på Lillehammer for tiden.

– Cyberforsvaret er viktige, særlig i et rekrutteringsperspektiv, fordi det bidrar til at hele IKT-miljøet blir større og mer attraktivt, men det er også fint at vi får flere offentlige arbeidsplasser, tilføyer Skjellerud til slutt.

Av Tom Backe