Det digitale trusselbildet er stadig i endring, og det er viktigere enn noen gang å beskytte seg mot angrep. Ved NTNU i Gjøvik har de flere spennende og aktuelle utdanninger i informasjonssikkerhet. Det foregår også mye spennende forskning, blant annet et nytt program som avslører cybergrooming.
Med flere digitale plattformer rettet mot barn og unge, øker også sjansen for å møte på personer som ikke nødvendigvis har rent mel i posen. Cybergrooming er når voksne tar kontakt med barn gjennom en falsk profil, gjerne på chattetjenester. Formålet er ofte å få barna over på en privat kanal for at barna skal sende bilder av seg selv. Noen vil også prøve å lokke barna til å møtes.
– Vi har utviklet et system som vi kaller AiBA. Der har vi algoritmer som analyserer chattene, og risikovurderer dem ut fra bestemte kriterier. På mindre enn 40 beskjeder, kan algoritmene avdekke om man har en cybergrooming-samtale. Dette går blant annet på tasterytme, sier Hege Tokerud, innovation manager ved NTNU Technology Transfer.
Gir en risikoscore på chattene
AiBA skal være et verktøy for spill- og chatteselskapene. De implementerer løsningen i sine systemer, og får opp en risikoscore.
– Deres moderatorer, som overvåker plattformene, hadde ingen gode verktøy for å avdekke denne problemstillingen. De visste ikke helt hvordan de skulle gripe det an. Vår kunstige intelligens vil ikke kunne si at her har vi en pedofil, men den kan gi en risikoscore. Da kan moderatorene sjekke opp samtalen mens den foregår, og ikke i ettertid, når det kanskje er for sent, sier Tokerud.
For å lære opp algoritmene til å finne grooming-samtalene, må utviklerne ha tilgang på data. De har blant annet analysert chattene til niendeklasse-elever.
– Elevene fikk en app på telefonen sin, og beskjed om å chatte med hverandre. Vi har også analysert data fra voksne som chatter, og vi samarbeider med politiet og får tilgang på data de sitter på, sier Tokerud.
SFI NORCICS
I tillegg til cybergrooming, er trusler mot kritiske samfunnsfunksjoner noe det er viktig å beskytte seg mot.
– Inntrengernes evner øker, og det er vanligvis lettere å angripe enn å forsvare seg. For angriperen er det nok å finne og utnytte et svakt punkt, mens forsvareren alltid må sørge for at alle delene av sine systemer har et godt forsvar. Vi må hele tiden forvente å bli angrepet, sier Sokratis Katsikas, professor ved NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, og senterleder i SFI NORCICS.
SFI NORCICS står for Norwegian Center for Cybersecurity in Critical Sectors, og åpnet høsten 2020. NORCICS er et senter for forskningsdrevet innovasjon, som bidrar til utviklingen av fremtidsrettede løsninger for å ha god sikkerhet for kritiske samfunnsfunksjoner.
Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) får støtte fra Norges forskningsråd, og skal utvikle kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå. Sentrene er etablert for en periode på maksimalt åtte år. Dette er den største typen sentertildeling som Forskningsrådet gir.
Cybersikkerhet og CCIS
Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK) utøves forskning og utdanning innen cybersikkerhet, informasjonssikkerhet, kommunikasjonsnettverk og nettverkstjenester. NTNU IIK tilbyr studieprogrammer på doktor-, master-, og bachelorgradsnivå innen informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.
NTNUs Center for Cyber and Information Security, NTNU CCIS, er et forskningssenter der det forskes på hvordan offentlig og privat sektor kan stå best mulig rustet under et cyberangrep. CCSI er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetanseutvikling i cybersikkerhet.
Ny, spennende master
Fra høsten starter en ny master på NTNU Gjøvik i industriell innovasjon og digital sikkerhet. I studien vil man lære om økonomisk, økologisk og sosial bærekraft med grunnlag i den pågående digitale endringen i samfunnet.
– Vi har en stor kompetanseklynge i Gjøvikregionen med industri på Raufoss og informasjonssikkerhetsmiljøet på Gjøvik. De siste tre årene har vi jobbet mye med å finne et nytt utdanningstilbud for Innlandet. Nettopp dette er fagområder som næringslivet og offentlig sektor har behov for mer kunnskap og kompetanse på, sier Ottar Henriksen, universitetslektor og leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Kobling mellom industri og helsesektoren
Henriksen forteller at de har vært i dialog med næringen, og tatt utgangspunkt i hvilke endringer næringen står overfor og hva det er behov for i Innlandet og rundt om i Norge.
– Vi ser også en kobling mellom industri og helsesektoren. Vi står overfor en omfattende endring i Innlandet og helsenorge med nedlegging av fire sykehus og bygging av et nytt, stort sykehus i Moelv, sier han.
Tekst: Marte Frimand
