Ordførerne svarer: Slik skal vi gjøre Innlandet attraktivt

Hva ser ordførerne på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet? Og hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til kommunene? Vi har spurt fem ordførere.

1. Hva ser du på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet? 

Blant hovedutfordringene for å skape vekst i Innlandet fremover, er å trekke til seg relevant og nok kompetanse. Det er en utfordring vi deler med en rekke andre regioner i Norge. Konkurransen blir gradvis hardere og skal vi nå opp, må vi kunne kombinere våre fantastiske muligheter for et godt liv med god tilrettelegging for folk og bedrifter som vil mer og vil satse. Kommunene må se næringsutvikling og samfunnsutvikling i sammenheng. Lillehammer med sine muligheter, har gode forutsetninger for å bidra til vekst i Innlandet. 

2. Hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til din kommune?

Det viktigste vi gjør er å legge til rette for bedrifter som vil satse og for folk som ønsker aktive liv med mindre stress enn i storbyene. Dersom folk opplever at livet i Lillehammer gir dem mulighet til å starte bedrifter, ha et rikt fritidsliv og god tilgang til kulturtilbud og treffsteder, vil vi vokse videre. Befolkningen øker hvert år, så det tyder på at Lillehammer er attraktivt. En viktig faktor der, er at vi har et næringsliv som vil mye og derfor har mange spennende jobber enten man er praktiker eller kommer flyttende med lang karriere og mye utdanning.

3. Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor? 

Svært mange! Lillehammer og Innlandet har gode forutsetninger for å tjene på og lykkes med det grønne skiftet. Vi har de fornybare råvarene som vil bli viktige i omstillingen i årene fremover. Og vi har et næringsliv som er klare til å utvikle varer og tjenester som er både lønnsomme og mer klimavennlige. Lillehammer er opptatt av å lykkes sammen med våre gode naboer, og vi har derfor eksempelvis en større satsing nå sammen med kommunene og næringslivet i Gudbrandsdalen.

1. Hva ser du på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet?

Innlandet er et stort fylke med mange muligheter og utfordringer. De største utfordringene er alderssammensetningen og fraflyttingen i store deler av fylket. For å endre dette, må det prioriteres tiltak som vil bygge opp under vekst og skape attraktivitet. Her vil det nok være behov for ulike virkemidler og tiltak i ulike deler av fylket.

Deler av fylket har hatt god vekst over tid, og har potensiale for ytterligere vekst dersom det legges til rette for det. En utfordring blir da prioriteringen av de ulike delene opp mot hverandre, og viljen til å prioritere den delen av regionen der det er størst potensiale for å skape vekst. Det betyr ikke at en ikke skal tilrettelegge for utvikling i hele fylket, men det hjelper ikke å fordele innsatsen jevnt utover.

Det må legges til rette for at næringslivet i Innlandet kan få utviklingsmuligheter og for at vi tiltrekker oss nytt næringsliv. Dette må gjøres i et samspill mellom staten, fylket, kommunene og næringslivet, der vi må forsøke å forstå næringslivets behov og evne å tilpasse oss slik at næringslivet ønsker å ville etablere seg her. Da er det viktig at de ulike aktørerene står sammen og hele tiden ser etter muligheter.

I tillegg til å tilrettelegge for næringslivet, må hver og en av kommunene jobbe målrettet for vekst gjennom å tilrettelegge for attraktivitet og bolyst. Det må skapes attraktive byer og tettsteder, det må satses på oppvekst, kultur og arranementer. Folk må oppleve at det er attraktivt å etablere seg i Innlandet.

2. Hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til din kommune?

For å skape vekst må du ha arbeidsplasser, og du må ha attraktive bosteder med et godt oppveksttilbud. Utviklingen må skje i tett samspill med næringslivet, der kommunen forstår næringslivets behov, og kommunen må derfor være tilgjengelig, løsningsorientert og forutsigbar.

Ringsaker kommune har over år posisjonert seg for vekst, blant annet gjennom tilrettelegging av tomter, byutvikling, infrastruktur, næringsutvikling, satsing på oppvekst, kultur, arrangementer, attraktivitet og markedsføring. En til dels krevende utvikling er snudd til vekst både i befolkningstall, handel, boligmarked og næringsliv. Vi tror det er summen av en rekke tiltak som skal til for å tiltrekke nye innbyggere. Det er vanskelig å eksemplifisere, da det nettopp er helheten som er viktig, men som noen eksempler og helt stikkordsmessig:

• Tilrettelegging for og salg av attraktive næringsarealer langs E6.
• Tilrettelegging for boligbygging gjennom planlegging og en tilstrekkelig forsyning av varierte og attraktive, byggeklare tomter.
• Aktiv pådriver i offentlig‐privat samarbeid om utbygging av boligområder og sikre god dialog og godt samarbeid med private utbyggere gjennom hele plan‐ og utbyggingsfasen.
• Utviklingen av det Mjøsnære med Mjøsparken, Mjøstårnet, Skibladnerbrygge, boligområder med mer, der Mjøsparken er en X-faktor for Ringsakers attraktivitet.
• Arrangementer som gjør at innbyggere bruker serveringstilbud og handler i butikker, slik som matlystfestival, satsing på jul og andre arrangementer.
• Utviklingen av og markedsføring av reiselivstilbudene, der Sjusjøen naturligvis er noe av det viktigste.
• Utviklingen av Prøysenhuset som et nasjonalt kulturhus og en attraksjon.
• Markedsføring av det å bo, jobbe og besøke Ringsaker.

3. Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor?

Det grønne skiftet gir store muligheter for Innlandet. Vi har de beste forutsetninger naturmessig og vi har svært kompetente fagmiljøer. Landbruket og næringsmiddelindustrien står sterkt i Innlandet, og vi har et moderne og innovativt landbruk. Vi har et sterkt bioteknologimiljø og vi er sterke på tremekanisk industri, der vi har lokomotiv som Moelven som går i front. I samspill med øvrig industri og teknologibedrifter, har vi et stort potensiale for å være ledende i det grønne skiftet. Det er viktig at vi gir næringslivet forutsigbare rammebetingelser og at vi legger til rette for at næringslivet lykkes.

1. Hva ser du på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet?

Vi må styrke næringslivet for å skape flere private arbeidsplasser. Det er gjennom flere arbeidsplasser at vi vil få skatteinntekter til å finansiere framtidige velferdstjenester. Tilgangen til risikokapital er viktig for å få realisert mer av ideene som kommer fra våre gründere. Selv om vi blir stadig flere eldre, er det viktigst å se mulighetene som ligger i befolkningen – også de eldre. Vi må dessuten få en jamnbyrdig utvikling av Innlandet i form av infrastruktur, både veg, bane og fiber.

2. Hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til din kommune?

Vi har et meget godt universitet (NTNU) på Gjøvik som i seg selv vil være en framtidig drivkraft for Innlandet. Jobben blir å kunne gi et variert arbeidsliv som gjør at studentene ved NTNU ser de mulighetene som ligger i bo- og arbeidsmarkedet her. På egen kjøl har vi etablert et eget tomteselskap som skal bidra til å få realisert flere nye boligområder som vil være tilpasset barnefamilier og andre som vil etablere seg i kommunen. Videre er arbeidet med å få etablert en moderne riksveg 4 fra Mjøsbrua til Oslo svært viktig for at næringslivet skal komme ut på markedet med sine varer.

3. Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor?

For oss blir det avgjørende at vi i Innlandet og Gjøvik går fra å være en råvareleverandør til å kunne bli en foredler av de lokale ressursene vi sitter på. Det gir oss store muligheter innenfor skog og landbruk. Regionen har stor tilgang på bio-ressurser, tradisjon for bærekraftig forvaltning og et etablert bio-basert næringsliv med om lag 1000 arbeidsplasser. Samtidig besitter vi stor kompetanse og kunnskap innenfor teknologi, IT og sikkerhet. Det er også næringer som det grønne skiftet er avhengige av, og et samspill her vil gi store muligheter.

1. Hva ser du på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet?

Vi står i en omstilling der det å lykkes med bærekraftig utvikling er helt sentralt, både med hensyn til å utvikle nye næringer og gjøre eksisterende næringer grønne. Det er store avstander i regionen, og derfor er gode kommunikasjoner viktig for å få folk på jobb og varer ut i markedet på en mest mulig miljøvennlig og sikker måte, uavhengig av om det er på vei, bane eller bredbånd. Det vil også være viktig å ha tilgang på kompetanse og kapital, ikke minst tidlig-fase kapital, for å utvikle de gode forretningsideene. Det er nødvendig at vi som kommune og region får et større handlingsrom til å tilrettelegge for vekst enn vi har i dag. Vi må også få løst helt konkrete flaskehalser som bremser potensialet for videre vekst. For skognæringa, for å ta et eksempel, er det avgjørende at det kommer på plass ny tømmerterminal i Kongsvinger, og at man gjør nødvendige tiltak på jernbanenettet.

2. Hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til din kommune?

I Kongsvingerregionen har vi de siste årene hatt et tett og godt samarbeid på tvers av kommunene innenfor næringsutvikling og innbyggervekst. Vi arbeider strategisk og målrettet for å bidra til arbeidsplassvekst, flere studieplasser og styrking av kompetansemiljø. I tillegg er vi i Kongsvinger kommune opptatt av at Kongsvinger skal bli et enda bedre sted å bo. Gode barnehager og skoler, byliv, idretts- og kulturfasiliteter og et variert boligtilbud er områder kommunen jobber aktivt med. I tillegg er det helt nødvendig med god digital infrastruktur, samt rask og trygg reisevei på vei og bane til bo- og arbeidsmarkedsregionen Stor-Oslo, som Kongsvingerregionen er en del av. 

3. Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor?

Kongsvingerregionen har store bioressurser i form av skog og dyrket mark, høy kompetanse og en av Norges største industriklynger. På høgskolesenteret i Kongsvinger har man startet opp et helt nytt studium innenfor bærekraftsøkonomi.  Når det nå etableres et forskningssenter innenfor bærekraft og grønn vekst, så bygger vi en kraftig motor for videre grønn næringsutvikling. Som kommune er vi opptatt av å spille på lag med næringslivet for å skape flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Vi har en ambisjon om at vår regions næringsliv skal være en viktig del av svaret på hva Norge skal leve av etter oljen. Her ligger det et stort mulighetsrom for hele innlandsindustrien.

1. Hva ser du på som utfordringen for å skape vekst i Innlandet? 

For Hamars del er hovedutfordringen å skaffe tomter og regulerte områder. Det er populært å bosette seg i Hamar og befolkningsutviklingen er i stor grad bestemt av tilgjengelige tomter. Særlig gjelder dette for boliger som er tilpasset barnefamilier. Innlandet er avhengig av noen vekstmotorer. Hamar og regionen er den kraftigste av disse motorene, og er en av faktorene som også bidrar til vekst i resten av Innlandet. 

2. Hvilke tiltak gjøres for å tiltrekke nye innbyggere til din kommune?

Ved å gjøre det attraktivt å bosette seg og besøke Hamar og det har vi jobbet med i mange år. Vi må by på gode opplevelser. Det betyr by- og samfunnsutvikling på alt fra fritidsmuligheter til sykehjem. Særlig viktig er tilbudet til barn og unge. Hamar er landets tredje beste skolekommune, og en av de beste når det gjelder kultur og idrett. Vi ser på befolkningsutviklingen at vi har lykkes med det.

3. Hvilke muligheter gir det grønne skiftet vi nå står overfor? 

Det grønne skiftet innebærer en slags historisk revansje for Hamar-regionen og Innlandet. Vi produserer 40 prosent av alt tømmer og 20 prosent av all mat vi har i Norge. Vi har vært «det grønne skiftet» i århundrer, og har verdensledende kunnskapsmiljøer innenfor bioteknologi. Jo mer sirkulær og jo mer lokal økonomien blir, jo bedre vil vår region være posisjonert.