– Å utvikle landbruksteknologien er avgjørende for å lykkes med matproduksjonen i framtida, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen.
Han mener Innlandet har alle forutsetninger for å være ledende på dette feltet.
– Vi har etablert BioValley som felles satsing, og har en bioøkonomistrategi som ligger til grunn. Vi har både råvarene og kompetansen. Lykkes vi med å utvikle bioøkonomien i Innlandet, vil disse næringene – ifølge SINTEFs beregninger – framover kunne bidra med opp mot 25 000 nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen med 20 milliarder kroner, fortsetter Hagen.
Satellittdata sikrer kornet
Fra gården på Stange sender Nils Helset satellitter i bane for å sikre kornavlinger i Europa.
Han er 15. generasjon bonde og teknologigründer og står bak firmaet Digifarm. De bruker satellittdata og maskinlæring for å utvikle presise jordskiftekart til landbruket.
Slike kart er nødvendig for å dyrke mat med mer effektiv bruk av gjødsel og plantevern. Målet er at modellene til Digifarm skal brukes av landbruket i hele EU.
Store muligheter
Digifarm driver med landbruksteknologi, eller agri-food-tech, som det også kalles.
Ola Heidstein i Rethink food mener det ligger store muligheter for oppstartsbedrifter innenfor denne bransjen.
– Vi må produsere mer mat på mindre areal, med lavere klimagassutslipp. Det trengs oppskalering av en masse teknologi for å komme ut av denne knipa, og her har vi oppstartsmiljøer som ligger i front, sier han.
Bruker forskning
Kristiane Berg Haug leder klyngen NCE Heidner Biocluster som organiserer mange av oppstartsbedriftene innen agri-food-tech. Hun ser at bedriftene i Norge er gode på å ta i bruk forskning.
– Forsknings- og utviklingsmessig ligger Norge i front internasjonalt, men vi må styrke oss på kommersialiseringsfasen. Mange av bedriftene utvikler teknologi som blir kjøpt opp for tidlig eller ikke lykkes med kommersialiseringen. Løfter vi oss i denne fasen kan dette skape mange arbeidsplasser og eksport, sier hun.
Bonden trenger IT-hjelp
Nils Kalstad leder institutt for informasjonssikkerhet ved NTNU. Før etterspurte bonden arbeidskraft i onnene, og skoleferiene ble lagt slik at bonden fikk dekket behovet.
Nå har bonden behov for ekspertise i maskinlagring, sikker datautveksling og infrastruktur for IT-systemene i landbruket.
– Vi har sett det som vår rolle å bidra inn som partner for bedriftene i NCE Heidner Biocluster, da utviklingen går ekstremt raskt i landbruket og agri-food-tech sektoren. Her er vi avhengig av å matche bedriftene med global spisskompetanse innen sikker digitalisering for å henge med i konkurransen, sier Kalstad.
Tekst: Innlandet fylkeskommune
