En stødig digital grunnmur er viktig for kommunenes digitalisering, og denne sørger Bredbåndsfylket AS for i nord. I tillegg jobber de med en undersjøisk fiberkabel fra Japan til Nord-Norge.
Bredbåndsfylket AS startet som et prosjekt i Troms Fylkeskommune i 2003 og drifter i dag et av Nord-Norges største MPLS-nett, LAN, brannmur og WIFI for enkelte kommuner i fylket. Bredbåndsfylket bygger også ut og drifter et stort fiberstamnett.
– Vårt nedslagsområde er Troms og Finnmark fylke, og her bygger vi digital infrastruktur. Dette er den digitale grunnmuren som må til for all digitalisering av samfunnet. I tillegg hjelper vi til med bredbåndutbygging i kommunene, sier daglig leder Dag-Kjetil Hansen.
Dag-Kjetil Hansen
Daglig leder, Bredbåndsfylket
Tilrettelegger for utbygging
Det jobber 17 personer i virksomheten, og arbeidsstokken består hovedsakelig av nettverkskonsulenter og ingeniører.
– I tillegg har vi noen prosjektledere og rådgivere innenfor infrastruktur og bredbåndstjenester, sier han.
Formålet til Bredbåndsfylket er å tilrettelegge for og bidra til bredbåndsutbygging i regionen.
– Gjennom såkalte stamnett skal vi tilrettelegge for at andre lokale eller nasjonale bredbåndsutbyggere kan bygge bredbånd til innbyggerne her, sier Hansen.
Bygger grunnmuren
Han forteller at bedriften er involvert i mange ulike prosjekter.
– Vi er rådgivere for våre eiere i bredbåndsutbygging og bidrar også med prosjektledelse. Vi har flere prosjekter for kommunene der vi tilrettelegger for deres digitalisering. Vi bygger grunnmuren for kommunenes digitalisering og en infrastruktur som gjør at de kan samarbeide på kryss og tvers seg imellom, sier han.
Flere kommuner kan da gå sammen om felles systemer og løsninger som for eksempel økonomi-, sak- og arkivsystemer, sier han.
Undersjøisk fiberkabel
I tillegg jobber Bredbåndsfylket med store regionale og internasjonale prosjekter.
– Nå jobber vi sammen med finlenderne, japanerne og russerne om å bygge en undersjøisk fiberkabel fra Japan til Nord-Norge gjennom nordøst-passasjen, forteller Hansen.
Det er disse sjøfiberkablene som binder sammen alle datasentrene globalt, slik som Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft.
– Vi er ennå i utviklingsfasen på prosjektet, og kabelanlegget skal være ferdig for trafikk i 2023-24. Dette vil bli en riktig «game changer» for internasjonal data og internettrafikk, sier han.
Viktig jobb
Tobias Merok har jobbet som konsulent i bedriften siden april. Han har en master i ledelse, innovasjon og marked fra Universitetet i Tromsø.
– Etter min mening er jobben som er gjort og gjøres av Bredbåndsfylket svært viktig for landsdelen. Det at man var tidlig på og begynte å bygge en fiberinfrastruktur der kommersielle aktører ikke så det som lønnsomt, har gitt grobunn for utvikling i fylket, sier han.
Tobias Merok
Konsulent, Bredbåndsfylket
Han forteller at nettopp dette var bakgrunnen for at han ønsket å jobbe i Bredbåndsfylket.
– I Bredbåndsfylket har jeg muligheten til å være med å påvirke hvordan regionen kan utvikle seg. Mange spør hva vi skal leve av etter oljen, og jeg mener de fleste svar på dette spørsmålet er bygget på en digital plattform. God mobil- og internettdekning er samfunnskritisk, og skal vi være konkurransedyktige i nord, er vi avhengig av solid infrastruktur og god konnektivitet, sier han.
En smartere region
Merok har jobbet med flere prosjekter i løpet av månedene hos Bredbåndsfylket.
– Jeg leder blant annet et prosjekt der vi arbeider med å bygge en IOT-plattform for kommunene i Troms og Finnmark. IOT står for Internet of things, sier han.
Ved hjelp av nettverk som innhenter sensordata, kan vi mate kommunenes fagsystemer med informasjon som ellers hadde vært vanskelig å samle inn. På bakgrunn av dataen kan man effektivisere, få ny innsikt og gjøre bedre beslutninger.
– Målet med prosjektet er å tilrettelegge for at kommunene kan ta i bruk sensorteknologi og utnytte data som genereres, og vi ønsker å gi vekstvilkår for et smartere samfunn i vårt nedslagsfelt, sier han.
Av Katrine Andreassen
