Forsker på det grønne skiftet

Politikerne snakker mye om det grønne skiftet, men folk flest vet ikke hva det betyr. Nordlandsforskning har intervjuet bønder og fiskere for å få klarhet i hva de legger i begrepet, samt hva som skal til for at informasjonen blir relevant.

Sammen med flere kolleger, har Grete K. Hovelsrud, professor ved Nordlandsforskning, dybdeintervjuet lokale fiskere og bønder i Hammerfest, Lofoten, Sogn og Fjordane og Jæren om det grønne skiftet.

– De forteller at de ikke tar uttrykket på alvor. De mener det ikke er fylt med ordentlig og klart innhold, sier hun.

Grete K. Hovelsrud

Professor, Nordlandsforskning

Når Hovelsrud spør folk konkret hva det grønne skiftet betyr for dem, får hun til svar at de prøver å koble det inn mot innovasjon og knytte det opp mot lokal bærekraft og utnyttelse av lokale ressurser.

– Landbruket blir sett på som verstingene med kyr og metan, og det stilles veldig store krav til at de skal redusere utslippene. De sier også at de ikke klarer å møte kravene, det tar for mye tid, energi og penger, sier Hovelsrud.

– Fiskerne forteller også at de blir frustrert når de blir fortalt at de må være grønnere. Mange bruker allerede lite energi, de frakter fisk til lokalmottaket og bruker de lokale ressursene. De knytter det til en bærekraftig tankegang. Både lokale bønder og fiskere har en helhetlig tilnærming, sier hun videre.

Må tenke større

Hovelsrud mener vi må se hele landet under ett, og hva som er best egnet på de forskjellige stedene.

– I Nord-Norge er det for eksempel mye utmark der dyr kan beite. Det er i et klimaregnestykke ikke bra, for kyrne og sauene slipper ut metan. Samtidig er kjøttet de produserer kortreist og har ikke kommet hit med store CO2-utslipp. Vi må tenke litt større. Det handler ikke bare om punktutslipp her og der, det handler om hele verdikjeden med frakt og transport, sier Hovelsrud, og legger til:

– Og så må vi ikke glemme at dette også handler om lokalsamfunn, identitet og tilhørighet. Hvis man har en manglende forståelse for folks hverdag og kultur, når vi ikke frem med budskapet.

Mye ord og lite handling

Det var redaktør og klimaaktivist Anders Bjartnes som først brukte begrepet det grønne skiftet i en tweet i 2012. I 2015 var det grønne skiftet det mest brukte av alle uttrykkene på Språkrådets liste over nyord i det året. Siden har politikerne trykket begrepet til sitt bryst.

– Politikerne kaster det grønne skiftet inn i annenhver setning, men det er mye ord og lite handling. Det finnes ingen klar definisjon og folk flest vet ikke hvordan man gjør et grønt skifte, sier Hovelsrud.

Lavutslippssamfunn

Men hva er det egentlig det grønne skiftet handler om da?

– Det vi egentlig snakker om er en grønn omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er ensbetydende med at vi må redusere utslippene, sier Hovelsrud, og legger til at ingen tar i bruk verktøyene som skal sørge for at vi kutter utslipp, og at det heller ikke følger noen intensiver med det grønne skiftet for primærnæringer som fiske og landbruk.

I tillegg syns mange at politikerne ikke er konsekvente når de snakker om klima og utslipp.

– Politikerne sier i det ene øyeblikket at vi må kutte utslipp, men i det neste øyeblikket diskuterer de hvordan vi fortsatt kan lete etter olje. Det er kun Miljøpartiet De Grønne som snakker tydelig om det grønne skiftet.

Må dempe veksten

 I bunn og grunn mener Hovelsrud at vi ikke kan fortsette den økonomiske veksten vi har i dag.

– Økonomisk vekst er viktig, men det er krevende å ha grønn vekst, altså vekst uten for mye utslipp. Mange kan sikkert ha en grønnere vekst enn det de har i dag, men veksten kan uansett ikke fortsette i det tempoet. Dette handler om en klode som har begrenset med ressurser, sier hun.

Av Marte Frimand