Nordområdene er spesielle, både i regionalt, norsk og globalt perspektiv. Klimaendringer, rike naturressurser og geopolitiske forhold gjør at Norge har både interesser og et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap som grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene, og for å ivareta det unike miljøet i nordområdene.
Nordområdene er spesielle, både i regionalt, norsk og globalt perspektiv. Klimaendringer, rike naturressurser og geopolitiske forhold gjør at Norge har både interesser og et særlig ansvar for å framskaffe kunnskap som grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene, og for å ivareta det unike miljøet i nordområdene.
Norge har ambisjon om å være verdensledende innenfor forskning på strategisk viktige områder for nasjonen. I dette perspektivet vil det være behov for å engasjere forskningsmiljøer i hele landet i videre kunnskapsutvikling innenfor temaer som berører nordområdene. Samtidig er forsknings- og kunnskapsmiljøene i nord særlig godt posisjonert for å utvikle målrettet kunnskap for vekst og utvikling.
Behov for kunnskap
Flere andre nasjoner har også politiske, forskningsmessige og økonomiske interesser i nordområdene. Bredt internasjonalt samarbeid om kunnskapsutvikling og bruk av naturressursene er derfor nødvendig. Norge må likevel ha ambisjon om å være den aller fremste kunnskapsnasjonen om og for nordområdene, ikke minst når det gjelder kunnskap for forvaltning av naturressursene. Dette vil gjøre oss godt rustet til å delta og ha innflytelse i geopolitiske diskusjoner om nordområdene.
Nordområdene, spesielt den polare delen av Arktis, er et barometer for globale klima- og miljøendringer: Her finner vi grunnlaget for enorme fiskeressurser og et unikt dyreliv som trues av klimaendringene. Solid kunnskap om nordområdene er helt nødvendig for bærekraftig forvaltning av naturressursene, og for nærings- og samfunnsutvikling mer generelt. For det er klart vi også skal høste av ressursene der det er bærekraftig.
Satser tungt på kunnskapsutvikling
Det er få forurensningskilder i Arktis, men mye langtransportert forurensning tilføres via luft- og havstrømmer. Store deler av nordområdene er derfor et globalt referansepunkt for studier av forurensning og dens påvirkning på økosystemene. At isen forsvinner er en trussel mot dyrelivet, men det gir paradoksalt nok også nye muligheter: Sjøveien mellom Kina og Norge er langt kortere gjennom nordøst-passasjen enn gjennom Suezkanalen. Dette kan gi enorme muligheter for næringslivet i nord, men gir selvfølgelig også en betydelig økt risiko for store miljøkonsekvenser. Forskningsrådet satser tungt på kunnskapsutvikling i og for nordområdene, og har utviklet en egen nordområdestrategi som du finner på våre nettsider.
Av Fridtjof Fossum Unander, områdedirektør i Forskningsrådet – Bærekraft og grønt skifte
