Gjennom havbruk peker FN på Norge som «annerledeslandet» som kan brødfø en voksende verdensbefolkning.
Visste du at under to prosent av verdens matproduksjon kommer fra
havet? Med en verdensbefolkning som innen 2050 vil telle nærmere 10
milliarder, peker FN på havbruk som en nøkkel til fremtidens
matproduksjon. 70 prosent av jordas overflate er dekket av vann, men
likevel kommer kun to prosent av maten vi spiser fra havet. Dersom man
skal klare å mette en voksende verdensbefolkning må rett og slett mer
mat må komme fra havet.
Vi er et kystens folk, og
sjømatnæringen representerer både vår kultur- og næringsarv. For oss i
nord har havet siden tidenes morgen vært vårt viktigste levebrød.
Et eventyr
Fra
skreifiske i Lofoten, makrell, sei og lodde, til havbruk, og nå
framveksten av kongekrabbe – sjømat er ikke bare Norges nest største
eksportartikkel. Det er også et eventyr. Hver dag spises det 37
millioner norske sjømatmåltider verden over. Og mer skal det bli.
Sjømaten
betyr enormt i form av verdiskapning og arbeidsplasser. Ifølge Torger
Reve, ved Handelshøyskolen BI, er dette den eneste norske
eksportnæringen som er i vekst. Sintefs nye verdiskapingsanalyse viser
fantastiske tall for oss her i nord:
- I 2018 passerte verdiskaping fra sjømatnæringen for første gang 100 milliarder kroner.
- Sjømatnæringen gir enorme ringvirkninger. En krone på merdkanten tilsvarer 3,88 kroner omsatt på land, viser tall fra SINTEF.
- Ingen steder i landet er tettheten blant sysselsatte i sjømatnæringen høyere enn i Nordland, Troms og Finnmark.
- Antall ansatte i havbruk har steget med nesten 20 prosent fra 2016 til 2018.
I dag står vi på kanten av stupet. Jorda er i ferd med å koke over. Verdens enorme energiforbruk og CO2-utslipp er vår fremste bekymring. Store landarealer vil bli ubeboelige og uegnet til matproduksjon. Bare i Norge har vi et overforbruk som tilsvarer 2,8 jordkloder. Slik kan det ikke fortsette.
Behersker verdikjeden
Innad
i FN-systemet er det bred enighet om at det ikke er bærekraftig å øke
produksjon av rødt kjøtt, det vil også være krevende å sikre bærekraftig
vekst innen produksjon av kylling og gris. Produksjonen av sjømat,
derimot, kan mangedobles med svært lave klimaavtrykk hvis man sikrer økt
tilgang på mer bærekraftig fôr som næringen nå jobber aktivt for.
Sjømat har lavere klima- og CO2-utslipp enn andre proteinkilder. For
eksempel har en kilo storfekjøtt seksti ganger høyere CO2-utslipp enn en
kilo makrell.
Havbruk er omtrent den eneste næringen – sammen
med offshore energi og maritim – hvor Norge behersker hele verdikjeden.
Sammen med de andre havbaserte næringene har havbruk verdens sterkeste
marine kunnskapsklynge, og vært den viktigste driveren bak utviklingen
av sjømat som en superklynge i Norge. En viktig årsak har vært
fremveksten av regionale tyngdepunkter slik som Senja og Tromsø. Dette
skaper arbeidsplasser og viktige samfunnsbidrag.
I økonomisk
forstand har verdiskapningen fra sjømatnæringen mer enn doblet seg i
løpet av de siste ti årene. For Nord-Norge representerer sjømatnæringen
hjørnesteinsbedriften i utallige lokalsamfunnet og holder liv i husene
langs kysten.
Din innsats for sjømatnæringen vil ikke bare komme klima, men også velferden i lokalsamfunn langs kysten til gode. Og det vil være din mulighet til å utvikle oss der vi virkelig kan gjøre en forskjell.
Av Marit Bærøe, Regionsjef havbruk Nord i Sjømat Norge
