Reiselivet i nord har gjennomgått en rivende utvikling, og blir en viktig satsing fremover, tillikemed sjømat, reindrift, og energi- og bergverks-sektorene. Men da trengs det arbeidskraft.
– Næringslivs-utviklingen i regionen har vært bedre enn landsgjennomsnittet, men så kom pandemien, som gikk ekstra hardt ut over reiselivet, der optimismen var størst og investeringstakten høyest, sier Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis, med 2 100 medlemsbedrifter, som årlig omsetter for cirka 46 mrd i året.
Ifølge henne er det også nedlagt store investeringer i sjømat-næringen, samt energi og mineraler.
– Men det skjer også mye spennende på områdene jord og rom, så vel som teknologi. I senere tid har det poppet opp virksomheter i skjæringspunktet helse og teknologi, men jeg vil gjerne dvele litt ved reiselivet.
Helårs-turisme
– Vi har en god infrastruktur og mange småflyplasser. Turistene som ankommer Tromsø spres utover, så satsingen på byen kommer hele landsdelen til gode. Det er ingen tvil om at det er nordlysturismen som bidrar til at vi oppnår målet om helårs-turisme, med helårs arbeidsplasser i bransjen.
– 26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark har høyere sysselsetting enn landet for øvrig, så reiselivet gir virkelig liv til bygd og by. Bransjen er også gode på integrering og inkludering, som er viktig for sysselsettingen, men sjømatnæringen er like betydningsfull.
– Verdens matproduksjon trenger et løft, og sjømat vil spille en stadig viktigere rolle, så denne næringen ikke blir overflødig, noe vi også kan si om mineraler og energi. Vi har en stolt, over hundre år gammel bergverks-tradisjon i regionen, ikke minst i gamle Finnmark, og så må vi jo ikke glemme reindriften, med et potensial som ennå ikke er godt nok utnyttet.
Trenger forutsigbarhet
– Alt dette er forbundet, siden den største kilden til konflikt er arealutnyttelsen, altså vekst versus vern-dimensjonen, som er et vanskelig tema vi må finne løsninger på. En viktig forutsetning er at vi får bedre forutsigbarhet i konsesjonspolitikken. Ta bare Nussir-gruven i Repparfjord. Når vi lever i et demokrati, må vi kunne stole på at Stortingets vedtak faktisk realiseres. Det tok over ti år før de fikk nødvendige tillatelser, og nå er det igjen skapt støy i prosjektet. Slik uforutsigbarhet er til hinder for investeringer i nord, spesielt når vi har så mange mineraler av bærekraft-betydning.
– Den største utfordringen er imidlertid fraflyttingen, paret med de lave norske fødselstallene. Det betyr at kampen om de gode hodene ikke bare må utkjempes på hjemmebane, men internasjonalt, slik at Nord-Norge blir attraktivt for utenlandske ressurser, både i form av investeringer og arbeidskraft. På den måten får vi utviklet og fornyet det mangfoldet regionen består av, for det norske næringslivet er fortsatt altfor blendahvitt.
Av Jarle Petterson
