Lyse gjør grønn omstilling mulig

I over 100 år har Lyse vært en pådriver for bærekraftig vekst og samfunnsbygging i Sør-Rogaland. Nå girer selskapet opp for å ta en aktiv rolle i å bidra til at Norge skal nå sine klimamål.

Konsernet har utpekt tre konkrete prosjekter som skal bidra til å omstille næringslivet i Sør-Rogaland til en mer bærekraftig fremtid: Økt biogassproduksjon, karbonfangst og havvind. Sammen vil de bidra til utvikling av nye, lønnsomme arbeidsplasser og bærekraftig industri.

Lyse mener store utfordringer best løses i samarbeid med andre, og har knyttet til seg sentrale samarbeidspartnere i alle de tre prosjektene.

Kan skape mange arbeidsplasser

Havvind kommer seilende opp som et bærekraftig alternativ til fossil energi. Vannkraft og vindkraft utfyller hverandre perfekt. I perioder med mye vind, kan vannkraft magasineres. Blåser det lite, får vi energi fra vannkraft.

For å ta en posisjon i havvindmarkedet har Lyse inngått et partnerskap med BKK og Shell. Partnerskapet vil søke på begge de utlyste havvind-konsesjonene i Norge: Utsira Nord (1500 MW) og Sørlige Nordsjø II (3000 MW). Her ligger det store muligheter for den norske leverandørindustrien.

– Dette er kjernen til Lyses motivasjon for å gå inn i havvind. Vi vil bidra til en grønn omstilling som skaper arbeidsplasser for regionen, og samtidig reduserer CO2-utslippene, sier Ånund Nerheim, prosjektleder havvind i Lyse.

– Vi har ikke bundet oss opp til en bestemt leverandør av teknologi. Vi er interessert i å bruke de beste løsningene, så her vil vi være interesserte i å snakke med flest mulig leverandører, oppfordrer Nerheim.

Fremover ventes det en eksplosiv vekst i havvind. Mens det i 2020 ble installert i overkant av 5GW havvind i verden, venter det internasjonale energibyrået (IEA) at det fra 2030 til 2050 vil bli installert 80 GW – hvert år!

Jordbruket må redusere utslipp

Lyse vil være en bidragsyter til at regionen når sine klimamål, og har fått utarbeidet en rapport over samlede klimagassutslipp i Sør-Rogaland. Analysen viste at nesten 30 prosent av klimagassutslippene i Sør-Rogaland skriver seg fra jordbruket. Rogaland er et av Norges største landbruksfylker, og står for opptil 30 prosent av landets matproduksjon. 

Tett husdyrhold gir også mye husdyrgjødsel, som igjen fører til store utslipp av klimagasser. Lyse samarbeider tett med renovasjonsselskapet IVAR, som gjennom årene har opparbeidet seg solid kunnskap om å håndtere organisk avfall.

– Biogassen som produseres i dag kommer i det vesentlige fra matavfall og avløpsslam. Det er naturlig å se på muligheten til å omdanne husdyrgjødsel til biogass, sier Esben Tonning Otterlei, prosjektleder for biogass i Lyse.

Esben Tonning Otterlei

Prosjektleder for biogass i Lyse

Lyse og IVAR samarbeider med Felleskjøpet Rogaland Agder.

– Å produsere biogass fra husdyrgjødsel vil være en viktig bidragsyter til at landbruket når sine klimamål, sier Otterlei.

Samarbeidet vil gi en dobbel gevinst:

– Ved å forvandle husdyrgjødsel til biogass får bonden ned metanutslippene. Samtidig kan biogassen brukes til å erstatte naturgass i industribedrifter og veksthus, og slik redusere utslippene i andre næringer, sier Otterlei.

Avfall må håndteres

Biogassprosjektet til Lyse, IVAR og Felleskjøpet Rogaland Agder handler først og fremst om klimagassreduksjon og avfallshåndtering, ikke om å fremskaffe fornybar energi.

– Lager vi biogass av avfallet får vi ned utslippene i den sektoren som avfallet kommer fra, sier Otterlei.

Han understreker at det vil bli laget biogass av avfall uavhengig av hvilket bruksområde man ser for seg for biogassen.

– Kravene til avfallshåndtering vil bli strengere, miljøavgiftene vil stige – som for eksempel avgiften på CO2. Biogassproduksjon kommer til å være en forutsetning for å klare de klimamålene regionen har satt, sier Otterlei.

Karbonfangst

Lyse, IVAR og Aker Carbon Capture utreder karbonfangst fra avfallsforbrenningsanlegget på Forus. Forus Energigjenvinning, som behandler restavfall fra regionen og produserer strøm og fjernvarme, er Sør-Rogalands største punktutslipp av CO2.

– Forus Energigjenvinning har som visjon å realisere Norges andre fangstanlegg fra avfallsforbrenning. (Det første er Klemetsrud i Oslo, red. anm). Det forteller Audun Aspelund, prosjektleder for karbonfangst i Lyse.

Audun Aspelund

Prosjektleder for karbonfangst i Lyse

Etter at CO2 er fanget fra røykgassen, ser Lyse for seg at den inngår i en lokal verdikjede. Mindre aktører får muligheten til å levere CO2 til verdikjeden, mens veksthus og andre næringer, som kan bruke CO2, får tilgang. Overskytende CO2 skipes ut for endelig lagring.

Totalt vil en lokal verdikjede for CO2 kunne redusere Sør-Rogalands klimautslipp med så mye som ti prosent.

– Skal vi redusere utslippene i Norge med 55 prosent, som er satt som nasjonalt mål, så vil karbonfangst fra avfallsforbrenning være et svært kostnadseffektivt alternativ. Hvis målet settes høyere er karbonfangst i realiteten helt nødvendig, forklarer Aspelund.

– Karbonfangst er et godt tiltak. Det er et tiltak som kan realiseres i løpet av de neste fem årene. Det er et tiltak som er billigere enn mye annet. Og det er tiltak som ikke griper inn i folks hverdag, sier Aspelund.

I likhet med biogass er driveren for karbonfangst god avfallshåndtering.

– Et samfunn produserer avfall. Takket være IVARs innsats blir mye av det gjenbrukt eller resirkulert. Men noe avfall må forbrennes, og det skaper utslipp. Karbonfangst er en del av løsningen for god avfallsbehandling, avslutter Aspelund.

Av Jeanette Høie