Norge først med hydrogenferge

Skal utslippene fra skipsfarten ned, må det tenkes nytt. 31. mars ble historisk, da MF «Hydra» ble sjøsatt i Ryfylkebassenget, som den første hydrogenfergen i verden.

Dette er en satsing som er tvunget frem av myndighetenes krav til utslippsreduksjon, og skipsfarten er en av verdens største kildene til utslipp av CO2 og NOx.

– Vi er innstilt på å legge til rette for ulike teknologier, og hydrogen er én av dem. Det grønne skiftet er uhyre spennende, og det er imponerende hva vi har fått til med et hydrogenskip i Norge, forteller sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide

Sjøfartsdirektør i Sjøfartsdirektoratet

– For oss er utviklingen på hydrogenfronten veldig spennende, og MF «Hydra» er ikke unik. Det er flere underveis på Vestfjorden, og målet er å skape et marked, men utfordringer fins. Ammoniakk er giftig og hydrogen potensielt eksplosivt, men det har vi klart å håndtere. Batteriene var heller ikke trygge i starten, men er håndtert veldig godt, fortsetter han, og suppleres av prosjektleder Kristian Breidfjord:

– Statens vegvesen har vært flinke til å bruke innkjøpsmakten ved kjøp av fergetjenester, med krav til miljøvennlige løsninger, som hydrogen. Det har bidratt til at vi nå er kommet så langt med «Hydra», som nå går på flytende hydrogen, mens fergene på Vestfjorden vil gå på komprimert hydrogen.

Kristian Breidfjord

Prosjektleder i Sjøfartsdirektoratet

Flere metoder

Hareide presiserer at hydrogen ikke er det eneste saliggjørende:

– Vi er like entusiastiske for batteriløsninger og karbonfangst, og ennå gjenstår mange løsninger, men det begynner å haste, mener han.

– Vi ser også på hvordan utslippene kan reduseres med hydrofoil-fartøy, og andre metoder som reduserer motstanden i vannet. Har vi ett løp med miljøvennlig drivstoff i den ene enden, og design som reduserer utslippene i den andre, har vi to innfallsvinkler, som kanskje kan kombineres, tilføyer Breidfjord.

– Sjøfartsdirektoratet har vært involvert i arbeidet med MF «Hydra» fra starten, med vurdering av hydrogensystem og sikkerheten rundt potensielt farlig drivstoff, men har sett at prosessene har vært forsvarlige, og at det er tatt høyde for de unike problemstillingene til sjøs versus til lands. Skip byr på vibrasjoner, begrensede rømningsveier og andre utfordringer, så her har konsekvenser for mannskap, passasjerer og miljø vært underlagt grundige vurderinger.

– Vi har lagt store ressurser i «Hydra»-prosjektet, blant annet med en seksjon som har vært pådrivere innen ny og grønn teknologi, som både ser på hydrogen, batterier, ammoniakk, metanol og andre innsatsfaktorer. De har alle sine fordeler og ulemper, men er klimavennlige, samt at vi vurderer andre utslippsreduserende tiltak.

Les også: Hydra er «Ship of the year»

Sikkerhet i høysetet

Ifølge de to er batteridrift formålstjenlig i korte samband, med lademulighet på begge sider, men som Breidfjord presiserer:

– Med hydrogen kan du seile langt, med færre bunkringer. Det er den vesentligste forskjellen, med mindre vi snakker om hybridskip. Fremover blir det viktig å få på plass et økosystem for hydrogen. Da ligger alt til rette for en skipsfart uten andre utslipp enn vann, men kostnadsbildet kan gjøre det nødvendig å kombinere med diesel. Foreløpig er det kostbart, men en standardisering vil endre kostnadsbildet.

– Med MF «Hydra» har utfordringen vært å få prosesser og systemer trygge nok, med stor nærhet til mannskap, passasjerer og last. Her har vi også brukt ekstern ekspertise, men det er vi som fastsetter sikkerhetsnivået og nødvendige foranstaltninger, forteller han.

– Verdens skipsfart står for 20 ganger mer enn de norske utslippene, og det at vi går foran, baner vei for hele verden. Vi var også først med LNG- og batteriskip, og nå med et kommersielt hydrogenfartøy. Det gir muligheter for hele næringen, legger Hareide til.

– Det er næringen som skal utvikle teknologien, men som sertifiserende instans, må vi være tett på, noe bransjen verdsetter. Ellers har Kristian gjort seg bemerket. Nasa droppet hydrogen, av frykt for lekkasjer, men det problemet ble løst i Norge.

Av Jarle Petterson