Etter en inspirerende uke på ONS, sitter jeg igjen med følgende inntrykk: Spennende teknologi og energiomstilling står høyt på agendaen, og alle ser at dette er framtiden.
Gründere i Rogaland ønsker å levere revolusjonerende nye løsninger, og flere bedrifter er i gang med å tilpasse eksisterende produkter og tjenester til behovet i nye markeder og verdikjeder.
Men det er krevende å hente inn så mye kapital som trengs for å bygge nye grønne verdikjeder. Investeringer i «fornybarnæringene» klarer ikke å konkurrere med lønnsomheten i eksisterende næringer. Tilstrømmingen av kapital til fornybar energi og bærekraftsprosjekter for et par år siden blir av noen beskrevet som en grønn boble, mens vi nå er tilbake til normalen. Men spørsmålet er jo om vi kan slå oss til ro med denne normalen?
Reguleringer og prising som gjenspeiler de reelle samfunnskostnadene ved å ikke hensynta klima og naturmangfold kunne løst det, men er ikke lett i praksis, i alle fall ikke for et lite land alene. Heldigvis for oss har EU sin «pisk og gulrot» skapt mange gode markedsmuligheter nettopp knyttet til det grønne skiftet i vårt viktigste marked, Europa. Og vi innfører jo mange av EU sine reguleringer direkte eller indirekte som følge av EØS-avtalen, noe som gir et grønt «push».
Grønn lånefinansiering
Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet sin rolle er å gå inn der markedet ikke fungerer på egen hånd. Det har tradisjonelt vært å tilby tjenester og kapital til FoU og gründere i tidlig fase, samt markedskunnskap fra vårt internasjonale kontorapparat i forbindelse med internasjonalisering. Markedssvikten som følger av manglende prising av miljø- og klimarisiko gjør at vi nå har fått flere oppdrag rettet mot etablert næringsliv.
Innovasjon Norge har spesifikke tilskudds- og lånerammer til prosjekt som kan gi tydelig miljøeffekt, og har nylig fått utvidede muligheter for «grønn lånefinansiering», både via garantier fra EU og et nytt oppdrag fra NFD. For å virkelig utnytte dette har vi ambisjon om å samarbeide enda mer med både andre offentlige aktører som Eksfin, samt med banker og investorer. Målet er å sammen kunne løfte fram flere vekstbedrifter fordi samarbeidet tar ned risikoen og/eller øker lønnsomheten for alle parter.
Som dere vil se av denne reportasjen er det enormt mange spennende initiativer i fylket vårt. Vi har en veldig god og bred kompetansebase.
Mange initiativer
Som dere vil se av denne reportasjen er det enormt mange spennende initiativer i fylket vårt. Vi har en veldig god og bred kompetansebase. Den stammer fra landbruk, mekanisk industri, tidlig satsing på robotikk, samt en lang maritim historie, og har blitt videreutviklet gjennom å kommersialisere løsninger innenfor olje og gass i 50 år. Herunder har vi utviklet IT- og OT- kompetanse (Operational Technology), som er sentral innenfor mange bransjer framover, også innenfor fornybarnæringene.
Petroleumsnæringen har sørget for at vi har mange seriegründere og kapital. Parallelt med oljeindustrien har vi opprettholdt og utviklet mange andre bransjer, som oppdrettsteknologi, bygg og anlegg og kraftkrevende industri, og når en skal utvikle nye løsninger ser vi at det ofte skjer i skjæringsfeltet mellom næringer.
Behov for samarbeid
Rogaland er det fjerde største fylket, har den tredje største storbyregionen, veldig mye privat næringsliv og en internasjonal befolkning. Vi har råvarestrømmer, energi og kompetanse som passer til sirkulærøkonomi, og ikke minst en kultur for å løse teknologiske problemer, og produsere og teste hva det skulle være på et av alle våre testsentre.
Noen stikkord for hvorfor Rogaland virkelig kan bidra i omstillingen er med andre ord; kompetanseoverføring, pilotering, testing og sirkulærøkonomi. Men det vil ikke skje uten samarbeid. Både samarbeid mellom bedrifter og mellom virkemiddelapparatet, banker og investorer. Da tror vi at vi kan ta ned risikoen og øke lønnsomheten i den teknologiutviklingen og energiomstillingen som alle ønsker. Å løse miljø- og klimautfordringer på en smart og effektiv måte, tror vi samtidig er nøkkelen til å sikre eksportinntektene et lite land som oss trenger også framover.
Tekst: Kari Holmefjord Vervik
