Vi spurte fylkesordfører Terje Riis-Johansen om hva som kjennetegner næringsvirksomhet, sysselsetting og bosettingen i Vestfold og Telemark, samt hva fylkeskommunen gjør for å stimulere til vekst.
Fylkesordføreren trekker spesielt frem tungindustrien i Grenland og at fylket har et kompetansemiljø innen elektronikk og IKT som ligger veldig langt fremme blant de viktigste særtrekkene.
– I Grenland ligger Norges aller fremste industrimiljø. Det er ingen steder i Norge som ligner på Herøya når det kommer til tyngre industrivirksomhet. Her er det en infrastruktur knyttet til strøm, vann og transport. Det gjør området svært velegnet for store bedrifter. Den aller siste tilveksten på Herøya er Elkem. I august lanserte de at de ville etablere hundre nye industriarbeidsplasser knyttet til batteriteknologi der, sier Riis-Johansen.
Han trekker også frem at industrien blir en motor som skaper positive ringvirkninger og derfor er viktig for virksomhet innen mange andre bedrifter og bransjer.
Teknologikysten
Horten er et godt eksempel på at fylket også har et tungt kompetansemiljø innen teknologi. I dag er rundt 40 store og små verdensledende teknologi- og elektronikkselskaper etablert i Horten. Disse bedriftene står for nesten 50 prosent av verdiskapningen i hele den norske elektronikkindustrien.
Terje Riis-Johansen
Fylkesordfører, Vestfold og Telemark
– I fylket vårt finner vi faktisk det aller fremste high-techmiljøet innen teknologi og elektronikk i hele landet, forklarer fylkesordføreren.
Gode studietilbud
Det har vært en vanlig oppfatning at man må til studiemiljøene i Oslo, Bergen og Trondheim for å studere, men den utviklingen som har skjedd i Vestfold og Telemark de siste 20 årene viser noe helt annet.
– I denne perioden fikk vi stadig flere og bedre tilbud ved skolene, og har nå også et universitet, Universitetet i Sørøst-Norge. Universitetet har mange og gode tilbud rettet mot næringslivet, og siden vi har en historie innen industri og næringsliv, har vi også et studietilbud som ligger helt i front på disse områdene, sier Riis-Johansen. Han påpeker også at universitetet er desentralisert med hele åtte campuser:
– Dette er noe en Senterpartisjel gleder seg stort over, ler han.
– Før i tiden tok man videregående og studerte deretter kanskje på en høyskole eller ved et universitet. Etterpå var man ferdig studert. Det er ikke sånn lenger. I dag har vi et samfunn som forandrer seg raskt, noe som gjør at kompetansekravene øker og forandrer seg hele tiden. Dermed må vi studere hele livet og hvis det da finnes læresteder i en fornuftig avstand til der vi bor, kommer også flere til å studere mer.
God infrastruktur skaper attraktivitet
Vestfold og Telemark har blitt mer tilgjengelig enn tidligere på grunn av bedre veier og bedre togtilbud. Det gjør arbeidsmarkedet større, og regionen mer attraktiv som bosted.
– Derfor er det nok enklere å tiltrekke seg unge nyetablerte par fra Oslo til fylket vårt nå enn det var for noen år siden. Det har også blitt enklere å skape bedrifter her siden tilgangen til arbeidskraft øker når reisetiden reduseres og avstandene oppleves som kortere.
Verdiskaping gjennom grønn omstilling
Fylkeskommunens rolle er å tilrettelegge slik at fylket blir attraktivt for nyetableringer. I Vestfold og Telemark har de definert at nye arbeidsplasser, kombinert med omstilling til et karbonnøytralt samfunn, er et hovedmål:
– Vi pleier å si at «vi skal være førstemann til null». Vi tror nemlig at de områdene som får til best utvikling fremover er de som klarer å få på plass næringsetableringer som er karbonnøytrale, eller fører til reduserte utslipp. Å være i front på dette i Vestfold og Telemark kommer til å bli en vinneroppskrift for veksten i fylket vårt fremover, avslutter Riis-Johansen.
Av Tom Backe
