Et bedre samarbeid mellom industrien i Telemark og teknologimiljøene i Vestfold kan være avgjørende for hvordan fremtiden vil se ut for landbasert industri og offshoreindustrien i det nye fylket.
Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark er ganske ulik. I det som
tidligere var Telemark fylke finner vi store, globale industriselskaper
og små og mellomstore leverandørbedrifter. Men Telemark mangler
spisskompetanse og selskaper som driver med teknologiutvikling.
Imidlertid befinner det seg mye av denne typen kompetanse i Vestfold.
– Det er en veldig interessant observasjon med tanke på et samarbeid. Særlig etter at fylkene er slått sammen til ett, sier Irene Siljan Vestby som er daglig leder i Green Industry Cluster.
Formålet er klimapositiv industri
Industriklyngen Green Industry Cluster er en sammenslåing av virksomheter innen offshoreindustri og landbasert prosessindustri med den spissede miljøteknologiklyngen Industrial Green Tech som datterklynge:
– Hovedmålet vårt er å skape verdens første klimapositive industriregion. Det er ambisiøst, men oppnåelig hvis vi samarbeider. Men vi arbeider på mange flere felt enn klima, blant annet samarbeider vi om forskning, innovasjon og utvikling, samt effektivisering og økt konkurransekraft, fortsetter Siljan Vestby.
Hensikten med klyngesamarbeidet er å tenke mer på tvers og utnytte hverandres ressurser, kompetanse og nettverk.
– Vi er enige om felles mål og om å være på det samme laget. Dette laget må vi bygge sterkt, slik at vi blir konkurransekraftige i fremtiden. Siden vi har slått sammen fylkene, er det også på tide å utvide samarbeidet over de gamle fylkesgrensene, slik at vi får flere eksperter på flere områder. Vi må sørge for å trekke ut synergier av hverandres virksomheter slik at vi blir godt rustet til å møte fremtidens utfordringer, forklarer hun.
Irene Siljan Vestby
Daglig leder i Green Industry Cluster
Foto: Jørn Roar Bamle
I forkant av utviklingen
Klyngelederen påpeker at industrien i Telemark har eksistert i mer enn hundre år takket være evne og vilje til å drive med kontinuerlig omstilling og innovasjon.
– Det er grunnen til at industrien vår fortsatt eksisterer, men utviklingen går stadig raskere. Hver enkelt bedrift klarer ikke å utvikle alle de fremtidige løsningene som er nødvendig for å overleve. De klarer det ikke helt på egen hånd, og de klarer det ikke raskt nok. Derfor må de samarbeide med andre for å henge med, og det er viktig at vi setter opp tempoet, understreker hun.
Innovasjon Norge har funnet at bedrifter som samarbeider, både innoverer mer og øker konkurransekraften sin. En effektanalyse som SSB har utarbeidet viser også at bedrifter som deltar i klyngesamarbeid har høyere vekst i omsetning og sysselsetting enn bedrifter utenfor klyngene. Derfor skaper klyngesamarbeid ofte et godt fundament for utvikling.
– Det holder selvfølgelig ikke bare å være medlem i slike klynger. Bedriftene må være aktive deltakere, møte nettverket og bruke de tjenestene som klyngen kan tilby. Men hvis du bidrar inn i et slikt klyngesamarbeid, sitter du til gjengjeld gjerne tilbake med mer enn hva du selv bidro med. Så hvis både bedrifter i gamle Vestfold og gamle Telemark blir flinkere til å samarbeide, kan vi sannsynligvis skape større vekst i det nye fylket, smiler Siljan Vestby.
Et tankekors
– Av alle de store industriselskapene våre er det bare ett av dem som har hovedkontoret sitt i Norge. De andre styres fra andre land. Eierne av disse selskapene kjøper teknologi og innovative løsninger på verdensbasis og legger industrien sin der det lønner seg mest. Derfor må vi utvikle oss slik at vi hele tiden ligger i front. Vi må med andre ord skape grunnlaget for vår generasjons prosessindustri og offshoreindustri sånn at vi fortsatt har industri her, ikke bare i morgen, men også om hundre år, avslutter Siljan Vestby.
Av Tom Backe
