Satser stort med planer for Nasjonalt Teknologi- og Vitensenter

Om planene går veien, kan Trondheim ha et nytt nasjonalt Vitensenter innen 2030 på Nyhavna. Planene er ambisiøse og skal befeste byens posisjon som Norges teknologihovedstad.

– Det nåværende vitensenteret har gjort en viktig jobb, men lokalene har sine begrensninger. Nå trenger vi å tenke større, fastslår byrådsleder i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge.

Kristian Dahlberg Hauge

Byrådsleder i Trondheim

– Et nasjonalt Teknologi-og Vitensenter på Nyhavna vil ikke bare styrke Trondheim som teknologihovedstad, men også være en attraksjon som synliggjør teknologi og vitenskap på en helt ny måte, forklarer han videre.

Byrådslederen fremhever hvordan den nye bydelen, som er under utvikling, vil gi unike muligheter.

– Plasseringen er perfekt. Det blir en ny sentral bydel hvor utdanningsinstitusjoner, teknologibedrifter og vitensenteret kan samles. Dette vil skape en synergieffekt og grobunn for innovasjon, legger han til, og trekker frem at NTNU allerede tester autonome fartøy i området, noe som illustrerer potensialet for fremtidig samarbeid mellom forskning og teknologiutvikling.

Et kreativt senter

Imidlertid er det ikke bare et sted for fremtidig samarbeid og teknologisk utvikling – også kunst og kultur vil ha en viktig rolle, noe Lene Fjellstad i Nyhavna Utvikling er opptatt av.

– Nyhavna, som er et område like stort som Trondheim sentrum, står foran en transformasjon de neste 20 årene. Vi ønsker å beholde det rike kunst- og kulturlivet som allerede er her, samtidig som vi tilrettelegger for ny utvikling. Flere kunstnere og kreative miljøer har atelierer og bandrom her, og vi ser for oss et mangfoldig område med gallerier, kafeer og restauranter som også tiltrekker turister, sier Fjellstad.

Hun ser for seg vitensenteret som en hjørnestein i utviklingen, og forteller at flere av de gamle byggene i området er fredet, blant annet to ubåtbunkere som tyskerne oppførte under andre verdenskrig.

– Et nasjonalt vitensenter på toppen av en av ubåtbunkerne fra den tiden, som for eksempel DORA2, vil være både funksjonelt og symbolsk. Å bygge vitensenteret der vil koble Trondheims rike historie med fremtidens teknologi og bærekraft, legger hun til engasjert.

Vil ha regjeringen på banen

Både Hauge og Fjellstad ser for seg et vitensenter som ikke bare rekrutterer og inspirerer til teknologi og vitenskap, men som også blir et sted for opplevelse og læring for alle.

– Ambisjonen er at senteret skal trekke 200 000 besøkende årlig og være en møteplass for både innbyggere og tilreisende, sier Fjellstad.

For Hauge er det avgjørende at regjeringen involverer seg i prosjektet.

– Dette må bli et nasjonalt prosjekt. Et slikt senter vil ikke bare styrke Trondheim, men også gi hele Norge et løft innen teknologi og bærekraft. Vi inviterer regjeringen til å ta del i diskusjonen om finansiering og realisering, sier han, og ser for seg 2030 som et naturlig mål for åpningen, i forbindelse med Nasjonaljubileet.

– Et nasjonalt vitensenter vil være en del av brandingen av Trondheim som teknologihovedstad. Det er knapt noe mer meningsfylt vi kan gjøre for byen og landet, avslutter han.