Blir viktig base for havvind

På rundt 70 år har Wergeland Group i Gulen kommune gått fra å være en mindre betongprodusent, til et industrielt kraftsentrum, også for havvind.

Irene Wergeland

CEO i Wergeland Group

Konsernet sysselsetter 140, med en kilometerlang industrihavn, base- og miljøtjenester, inspeksjon, verftsvirksomhet, betongproduksjon og -konstruksjon, kabelferger og shipping, og har gjort sin skjerv i oljeeventyret. Nå er det det grønne skiftet som gjelder.

– Siden starten har betong vært grunnlaget for virksomheten. På 1950-tallet så vi en kraftig oppblomstring av betongvirksomheter, som følge av en landbrukspolitikk som stimulerte til betongproduksjon. Vi kan med andre ord skylde på landbrukspolitikken, pluss at det var mye sand på eiendommen, og har hele tiden basert oss på lokal arbeidskraft, men vi er tynt befolket, så arbeidsstokken har for en stor del bestått av bønder med betong som biinntekt. Industrialiseringen tiltok kraftig på 1970-tallet, og det tror jeg bidro sterkt til at flere bosatte seg i regionen, forteller CEO Irene Wergeland.

Bygg, anlegg, offshore

– Vi var mer perifere på 1950-tallet, med to ferger og en fire timers reise til Bergen, som i dag er unnagjort på 80 minutter. Da vi startet opp, ble nok betongproduksjon ansett litt motstrøms, så det at vi lyktes, skyldtes nok at både eier og utbygger var ute og lærte, i inn- og utland. Med det fulgte sterke ambisjoner om å videreutvikle.

Oljeraffineriet på Mongstad, tvers over fjorden, har hatt mye å si for virksomheten.

– Siden 1980-tallet har fergekaien ligget på gården vår, og fergen går til Mongstad, så vi har jo ligget svært strategisk til med betongproduktene. Bygg og anlegg var lenge det viktigste segmentet, men det står ikke til å nekte at det ble mer og mer offshore.

– Det begynte med en kontrakt for mottak og behandling av boreslam, som bidro til at vi ble involvert i enda mer offshore-relatert virksomhet, som vi gjennom 35-40 år har bygget stein på stein, til vi satt med et stort industriområde. Vi har vært opptatt av å bygge en bærekraftig økonomi, med gjenvinning og gjenbruk av restvarme, også da det ikke ble ansett så viktig.

Equinor-avtale

– Vi har også lenge hatt et øye for havvind, så satsingen vi nå ser, passer veldig godt med vår strategi. Vi har rikelig med areal, dypvannskai, og nyttig kompetanse gjennom Hywind Tampen. Etter å ha studert markedet, og vurdert hvilken posisjon vi kan ta, har vi bestemt at vi ønsker å bidra, og håper å få være en del av verdikjeden, sier hun.

Nylig inngikk også Equinor en langsiktig samarbeidsavtale med Wergeland Group, som foretrukket leverandør og lokasjon for fabrikasjon av fundamenter, og sammenstilling av turbiner for flytende havvind.

– Det 1 600 mål store Sløvåg Industriområde, hvorav 850 på egen grunn, ligger på kainivå, og nå bygger vi en 20 meter dyp tørrdokk på 145 x 105 meter, som også gir store muligheter. For å møte markedet, er det viktig å ha en moderne industrihavn, som ikke er for sårbar for konjunktursvingninger. Med et anlegg som både er rigget for olje-, gass og den kommende vindkraft-satsingen, føler vi oss godt rustet.

– Ellers ser vi store muligheter innen dekommisjonering og den sirkulære økonomien, der vi, sammen med gode nabobedrifter kan etablere en symbiose, hvor gjenbruk av restvarme kan bidra til å redusere fotavtrykket mest mulig.

– Som familieselskap håper vi det i fremtiden blir mulig å eksistere som det, for vi har et sterkt ønske om å spille en rolle i det grønne skiftet, og skape lokale arbeidsplasser på det globale markedet. Dersom havvind skal bli en realitet, trengs det fabrikasjonsbaser, slik at logistikk-kostnadene kan bringes til et overkommelig nivå. Norge har gode muligheter, hvis vi lykkes med å få i gang prosjektene. Det er bare vi som har flytende havvind, så vi ligger noen hestehoder foran verden.

Av Jarle Petterson