Vestland vil forvandles i stort tempo de neste årene. Fra å være Norges største utslippsfylke til å bli ledende i utviklingen av nye grønne næringer.
Vestland har sterke og stolte industritradisjoner. En rekke lokalsamfunn på Vestlandet er bygget opp rundt solide hjørnesteinsbedrifter, som i blant annet Odda, Stord, Bremanger og Årdal. Bautaer som har gitt folk arbeid og kommuner skatteinntekter. Uten disse virksomhetene hadde lokalsamfunn mistet sine viktigste livsnerver.
Vestland står for 14 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser, og er det største utslippsfylket i landet. De seks største punktutslippene i industrien står for rundt halvparten av klimagassutslippene i regionen vår. Ifølge Paris-avtalen skal Norge kutte CO2-utslippene med 55 prosent innen 2030. Det stiller store krav til næringslivet vårt her i vest. Men gir også enorme muligheter!
Helene Frihammer
Regiondirektør NHO Vestland
Heldigvis tørster næringslivet i Vestland etter å levere på klimamål. Ett eksempel er Mongstad Industripark, der det i dag jobber nærmere 3500 mennesker. En stor del av disse på oljeraffineriet. Men arbeidet for å gjøre området til en «green spot» tar stadig sjumilssteg. Den tradisjonelle industrien har gått foran og tatt ledende posisjoner for teknologisk utvikling av nye grønne løsninger. Det skapes nye arbeidsplasser og nye forretningskonsept tilpasset fremtiden.
Hos Northern Lights i Øygarden pågår nybrottsarbeid knyttet til CO2-fangst og lagring, som kan komme til å endre norsk industri. Utenlandske eksperter og fagmiljøer valfarter til Norge og Vestland for å lære mer om den grønne teknologien og anlegget som åpner i løpet av 2024.
Har du en smarttelefon, har du sannsynligvis tre gram silisium fra Elkem i lomma produsert på norsk vannkraft, og norsk aluminiumsindustri har de laveste utslippene av klimagasser per produsert tonn material. Dette skal vi være stolte av. Samtidig er det skjær i sjøen som kan stagnere den grønne omstillingen, særlig mangel på kraft.
Det avgjørende for å nå klimaambisjonene våre er at det bygges ut nok fornybar kraft. Vi trenger, som Energikommisjonen så treffende har sagt og som vi har avdekket i Kraftløftet, mer av alt raskere. Både vindkraft, solkraft og vannkraft. Mangel på kraft vil ikke bare føre til høye strømregninger for oss alle. Uten nok kraft til elektrifisering får ikke bedriftene kuttet utslippene eller bygget nye verdikjeder og arbeidsplasser.
Fremover trengs det mer politisk handlekraft. Etablering av nye kraftverk vil skape lokale arbeidsplasser, gi strøm til nye bedrifter og økte inntekter til kommunene. Med nye skatteregler får kommunene også mer inntekter fra vindkraft enn tidligere. Forhåpentligvis vil det føre til at flere går fra å være nei-kommune til å si ja til å bygge ut mer fornybar kraft.
Samtidig må både kommuner og bedrifter få fart i energieffektiviseringen i egen bygningsmasse, og flere må sette i gang med egenproduksjon av solenergi, geotermisk energi, fjordvarme og benytte grå areal bedre. Alle mann må på dekk for at vi skal lykkes!
Næringslivet i Vestland står overfor den største omstillingen siden etterkrigstiden. Årene fremover blir en spennende reise, der målet er fremvekst av nye arbeidsplasser og teknologimiljøer som tar en ledende posisjon innen nye grønne næringer. Vi i Vestland skal gå fra å være Norges største utslippsfylke til å bli ledende innen grønn omstilling. Den reisen gleder vi oss til å sette ytterligere fart på sammen.
Vestland har en god bredde i næringslivet med flere sterke næringer og er landets største eksportfylke med rundt 20 prosent av total fastlandseksport. Dette kommer i stor grad fra olje og gass og fisk.
Av Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland
