I Norge gjør vi oss hvert år skyldig i å kaste 450 000 tonn spiselig mat. På verdensbasis: 2,5 milliarder tonn. I Bergen finner vi et selskap som nå posisjonerer seg for å gjenvinne mye av den – og bidra til å løse verdens matvaremangel og klimautfordringer i ett smekk.
Tradisjonelt håndteres matavfall av søppelfyllinger, som avhender det med kompostering eller forbrenning, som står for henholdsvis ni og elleve prosent av verdens CO2- og metanutslipp. Her bør vi merke oss at metan er en om lag 70 ganger sterkere drivhusgass enn CO2.
– Vi har utviklet en prosess der vi ekstraherer næringsstoffene i matrestene, som kan brukes som vekstmedier i forskjellige fermenteringsprosesser, anvendbar i fremstillingen av mikroalger med omega-3-oljer og protein – eller melkesyre, for eksempel til produksjon av bioplast, så her snakker vi virkelig gjenvinning, forteller Ingmar Høgøy, grunnlegger og administrerende direktør i Greentech Innovators, med hovedkontor i Blomsterdalen.
Ingmar Høgøy
Grunnlegger og administrerende direktør i Greentech Innovators
Global interesse
Han har lenge arbeidet med å finne nye og sirkulære løsninger på å utnytte rest-råstoffet fra foredling av laks og annen fisk på, og på det feltet er Norge kommet langt, med en industri som utnytter det meste av protein og olje som kvalitetsfôr. På vei til jobb for noen år siden, passerte Høgøy søppelbiler med matavfall, og så røyken stige fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Det fikk ham til å tenke.
– Så nå bruker jeg egen erfaring til å utnytte ressursene i matrester som sådan, og det på en bærekraftig måte, for matavfall er ikke et lokalt, men et globalt problem. Dermed etablerte jeg Greentech Innovators i 2018, og nå ser vi en økende interesse, blant annet fra markeder som Portugal, Litauen, USA, Australia, Spania, De forente arabiske emirater, Nederland, Italia – og store fôrprodusenter.
Mat for mikroorganismer
– Hvordan omgjør dere all denne biomassen til en verdifull ressurs?
– Vi har utviklet en bioteknologisk løsning der vi, ved hjelp av enzymer og andre stoffer, henter næringsstoffene ut av matrestene, som gir en flytende væske som vi renser, filtrerer og konsentrerer, som god mat for ulike mikroorganismer. Prosessen er egentlig liketil og rett frem, men det har krevd sitt å finne optimal fremgangsmåte. Her er forresten også omega-3-olje et betydelig sluttprodukt, og den blir mer og mer etterspurt, ettersom fiskeressursene begynner å utarmes, sier Høgøy.
Han gjør også et poeng av at der vi før ga matrestene til grisen, nå heller fôrer mikrobene, simpelthen fordi vi har færre husdyr enn før, og at den globale befolkningseksplosjonen nødvendiggjør drastiske tiltak.
– Matavfall er sannsynligvis den største uutnyttede ressursen vi har. Vi kaster rett og slett en tredjedel av det bonden produserer, og det eneste vi får ut av det, er at vi skaper et nytt miljøproblem, som rammer både luft og vann. Fermentering er en effektiv måte å produsere nyttige råvarer på, og vi vil mye heller lage sunn mat enn miljøproblemer. Nå gjelder det bare å skalere opp.
